OM NIFLHEIM

– Bloggen som er bedre enn sitt siste innlegg!

Niflheim har vært i vigør siden 2005. Den første plattformen for synsing var blogg.no. En stinkende plattform, men med et temmelig formildende trekk – de potensielt mest brennbare innleggene ble skjøvet rett ut på forsiden til dagbladet.no. Innlegg som genererte debatt, genererte også trafikk og reklameinntekter. Niflheim hadde klippekort på forsiden av Dagbladet, og etter hvert eneste innlegg, stort eller smått, rant det inn med kommentarer. Alt fra frådende negativitet til euforisk jubel.

Plutselig en dag i 2007 hadde bloggseksjonen forduftet. Det ble med ett stille, og alt jeg satt igjen med var et elendig publiseringsalternativ. Valget falt snart på WordPress. Det gjaldt å bygge seg opp på ny. Hvilket ikke har lykkes foreløpig.

Jeg er troende til å lire av meg nær sagt hva som helst. 

Bandhistorikk, symbolikk, anmeldelser, tirader, debatt, kåringer og sjangersynsing. Alt – bortsett fra selve lyden. Den får du selv finne frem til på ymse blogger av armensk og peruviansk opprinnelse.

Jeg har også kommet i skade for å pådra meg en utdannelse som grafisk designer, og har opprettet en egen kategori for inspirerende stuff, bransjesnakk og generelle hjertesukk, i tillegg til en og annen selvprodusert vittighet.

Og så til selve navnet. ’Niflheim’ utgjør en av underverdenene i den norrøne kosmologien, og da er det på sin plass med litt mytologi omkring æser, jotner og kongsrekker.

Så var det resten da. Usammenhengende meninger om dulgte tema. Forsøksvis tabloide eller innsiktsfulle tilnærmelser til universelle og spesifikke saker. Generell ranting, for å si det på godt norsk.

 

8 thoughts on “OM NIFLHEIM

  1. Hey, I like your site. I am in Wisconsin USA. I would like to use an image you have posted for a CD my band is putting out. The picture of the riot police would be great. It is our third Punk Rock record. I would be glad to give you credit, and send you a copy of the finished product, but we don’t have much money! Thanks for your time.

  2. Anonymitet er det vakreste som finnes, hvordan skal man ellers slippe alt maset om at man er verdens flotteste menneske/største idioten i verden samme hva man gjør?

Kommentarer er stengt.