Lang natts ferd mot kjetteri

Allah og Herregud

Jeg har tidligere skrevet at folk må få tro hva de vil, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Idet man fortsetter indoktrineringen av småbarn, avfeier evolusjon og rettferdiggjør krigføring og middelalderske samfunnsstrukturer, ser jeg helst at idiotiet opphører.

Senest her om dagen kunne avisen berette at en britisk turist hadde blitt mishandlet til døde av politiet i den progressive muslimske sandkassen Dubai. Hans forbrytelse? Offentlig bannskap. Å ty til seksual- og djevelbetonte besvergelser på den Saudi-Arabiske halvøy er høyrisikosport i et område hvor avkuttede lemmer i det godes tjeneste er dagligdags. Vi snakker ikke bare tro, men middelaldersk overtro.

Organisert religion vil ha oss til å tro at et hankjønn sitter og lurer på oss oppi skyene. Han følger med på alt vi foretar oss, og påser at vi følger hans påbud, også kjent som de ti bud. Om vi derimot ikke følger loven som ble skrevet i stein, er Gud beredt til oss sende oss inn i evige pinsler i et privat avlukke kalt Helvete. Paradoksalt nok påstås det samtidig at han elsker hver og en av oss. Og hvorfor er han stadig i beit for penger? Hva i alle dager skal en allmektig hersker med noen skarve papirlapper?

Om vi kikker religionen nærmere i kortene, startet det hele med soltilbedelse. Ikke av den moderne sorten langs strendene, men langt mer hudvennlig. Så langt tilbake som 10 000 f.Kr. tilbad folk den livgivende solen, gjennom helleristninger og i tekster. Varme, avlinger, lys og liv er avhengige av sol, og folkene var ikke sene om å tilbe den glødende stjernen. Videre hadde de god greie på stjerneformasjonene på himmelhvelvingen, og kunne forutse fenomener som formørkelser og fullmåne.

Zodiaksirkelen

En av de eldste kulturelle konseptene er Zodiaksirkelen. Diagrammet viser solens ferd gjennom de tolv himmelkonstellasjonene i løpet av et år. Det representerer samtidig de tolv månedene og de fire årstidene, så vel som solverv og jevndøgn. Stjernekonstellasjonene ble personfisert til det vi i dag kaller stjernetegn. De tidligste sivilisasjonene fylte deretter tegnene med mytologi, med solen som skaper eller Gud. Solen ble kjent som Guds lys, skaperen eller ganske enkelt menneskets frelser. De øvrige stjernetegnene representerte solens destinasjoner i løpet av et år. Disse stjernekonstellasjonene fikk navn og en visuell form som symboliserte ting man fant i naturen, som for eksempel Vannmannen (Aquarius), som ga løfte om springflo og vår.

Horus

Vi beveger oss fremover i tid, til Egypt, omkring tre tusen år før Kristus. Den fremste guden er for øyeblikket Horus, solen personifisert. Hans liv er en serie allegoriske myter i sammenheng med solens bevegelser. Horus fremste fiende er Set, som symboliserer mørket og natten. Metaforisk sett vinner Horus over Set hver morgen, idet solen stiger på himmelen, mens han hver kveld må bite i støvet. Her er det viktig å merke seg at kampen mellom lys og mørke allerede er blitt kampen mellom det gode og det onde.

I grove trekk er historien om Horus som følger: guden ble født den 25. desember av jomfruen Isis-Meri. Hans fødsel ble ledsaget av en skinnende stjerne i øst, og tre konger fulgte den for å lokalisere den nyfødte. Han døpt som tredveåring, og fikk etterhvert 12 disipler som fulgte ham rundt, mens han utførte mirakler som å hele de syke og gå på vannet. Omsider fikk myndighetene nok av denne oppvigleren, og etter er forræderi av disippelen Typhon, ble Horus korsfestet. Etter tre dager i graven fant han det for godt å stå opp igjen.

Men Horus var ikke alene om dette mirakelet. Attis, den greske guden fra Frygia nedkom også i jomfrufødsel på samme dato. Hans endelikt var også identisk med Horus’ og oppstandelsen likeså. Den indiske guden Krishna plumpet ut av jomfruen Devaki, og hans fødsel ble signalisert av en kraftig stjerne. Også Krishna utførte mirakler i følge av sine disipler, og sto opp fra de døde. For ikke å snakke om den gresk guddommen Dionysus. Jomfrufødsel? Rundt julaften? Reisende i mirakler? Vann til vin? Oppstandelse? Joda, alle boksene er huket av.
Eller hva med persiske Mithra? Han slumpet også til å bli født den 25. av en jomfru. Han slang rundt på et følge av tolv disipler han også, og sto opp igjen etter tre dager i gravkammeret. Mithra har også det til felles med de andre hellige at han ble omtalt som lyset, og Guds egen. Den offisielle dagen for Mithras tilbedelse var søndag.

Det er altså tallrike frelsere gjennom historien fra mange ulike kulturer som deler disse karakteristikkene. Kan det tenkes at denne skrønen var såpass god at den ble tilpasset de ulike trosretningene? I en tid hvor plagiatet ikke sto i fare for å bli avslørt med det første?

The Passion

Den foreløpig siste av disse, Jesus Kristus, kom til verden den 25. desember i Betlehem. Han ble født av jomfru Maria, og hans fødsel ble annonsert av en skinnende stjerne i øst. Tre konger eller vismenn fulgte stjernen for å overøse den nyfødte med myrra og røkelse. Som tredveåring lot han seg døpe av Johannes. Jesus fikk med tiden sin egen bande, som besto av 12 disipler, og sammen dro de rundt og utførte mirakler. Miraklene inkluderte vanngange, sanitet og transformasjonen av vann til vin. Etter et aldri så lite forræderi signert Judas Iskariot, ble Jesus pisket,  korsfestet og alt det andre du kan bivåne i ’The Passion’. Med fare for å gjenta meg selv, sto han opp fra de døde – tre dager etter bisettelsen.

Fødselssekvensen er fullstendig astrologisk. Stjernen i øst er Sirius, den sterkeste på nattehimmelen, som på julaften justerer seg de langs tre stjernene som utgjør Orions Belte. Disse tre stjernene kalles i dag de tre kongene, som også har vært benevnelsen siden antikken. Disse fire stjernene peker alle mot stedet solen stiger den 25. desember. Dermed kan det sies at de tre kongene ’følger’ Sirius for å lokalisere solen, eller solens gjenfødelse, om du vil. Jomfru Maria er et symbol på stjernetegnet Jomfruen, eller Virgo på latisk. Den antikke hieroglyfen for Jomfruen er ’M’, derav Maria, Myrra (Adonis) eller Maya (Buddha).

Når det gjelder byen Betlehem, kan ordet oversettes til ’Huset med brød’ – et slags bakeri. Stjernetegnet Jomfruen refererer også brød, ettersom stjernetegnet blir avbildet med en bunt hvete i hendene. Byen er dermed en referanse til stjernehimmelen fremfor et sted på jorden.

Tar vi vintersolverv med i beregningen, er det påfallende at solen snur rundt juletider. Solen beveger seg kontinuerlig sørover i de seks månedene etter sommersolverv, til den 22. desember, hvor den deretter stopper opp på himmelen i tre dager. Her blir den hengende på sitt laveste punkt, og i antikken ble dette omtalt som solens død. Dette punktet sammenfalt med konstellasjonen Crux, den minste av de 88 kjente konstellasjonene. Denne formasjonen er formet som et kors. Etter tre døgn i denne posisjonen beveger imidlertid solen seg en grad nord, og gjenfødes på den måten, med lengre og varmere dager i vente.

Så til den mest opplagte symbolismen, nemlig disiplene. Det var tolv disipler, akkurat som det er tolv stjernetegn i Zodiaksirkelen, som følger solen, eller frelseren om du vil.

Men bibelen har flere plagiater på lur. Historien om Noas Ark ble hentet direkte fra folkesagn. Ideen om en massiv flom eller oversvømmelse fantes i rikt monn, med over to hundre ulike sagn fra ulike epoker. Man trenger ikke lete lenger enn sagnet om Gilgamesh, skrevet 2600 f. Kr. Historien forteller om en stor flom – iverksatt av Gud – en flåte med dyreliv og en due. Også Moses har sine svin på skogen. Det ble skrevet av han ble sendt nedover elven i en sivkurv etter fødselen. Han ble imidlertid reddet av en prinsesse, og oppdratt som en prins. Myten om babyen i kurven oppstod i myten om Sargon av Akkad, nedtegnet rundt 2250 f. Kr. Han ble som Moses sendt nedover elven i en kurv, bare for å bli reddet og adoptert av en kongelig jordmor.

De ti budene er hentet fra rull 125 i den egyptiske Dødeboken. Med små omskrivninger inneholder påbudene nøyaktig det samme. Faktisk hentet jødene og de tidlige kristne svært mye fra egyptisk tradisjon. Dåp, liv etter døden, nattverd, påske og jul for å nevne noe. De tidligste kristne var klar over slektskapet mellom judaisme/kristendom og de hedenske trossystemene, men hevdet at det var djevelen som i sitt fremsyn hadde ordnet disse påfallende likhetene.

Denne overføringen av hellige atributter finner også sted inni selve bibelen. Det gamle testamentet forteller også om Josef. I likhet med Jesus hadde også han en mirakuløs fødsel, og der Jesus hadde tolv disipler, hadde Josef tolv brødre. Josef ble forrådt for 20 sølvdaler, bare ti færre enn Jesus. Mens Jesu utro tjener het Judas, het Josefs Judah. Parallellene bare fortsetter.

Så hva med historiske bevis for Jesus’ eksistens? Blant de historikerne som levde nærmest i tid, nevnes han ikke med ett ord. Riktignok har fans hevdet det motsatte, og trekker frem Plinius, Suetonius og Tacitus. Ingen av dem nevner Jesus ved navn, men refererer til Christus, en tittel som betyr ’den utvalgte’. Den fjerde kilden, Josefus, er en forfalskning. Man skulle nesten tro at noen som gjenoppsto fra de døde for deretter å stige til himmels ville reise flere øyenbryn. For ikke å snakke om mirakler i fullt dagslys. Jeg er stygt redd for at Jesus bare har eksistert som en allegori for solen.

Konsilet i Nikea

I Roma var Jesus en mytisk skikkelse. En hedensk guddom som økte i popularitet. De romerske politikerne så en ypperlig mulighet for sosial kontroll, og ønsket å gi Jesus mer kjøtt på beina. I 325 e. Kr. satte Keiser Konstantin sammen konsilet i Nikea. Man diskuterte påskefeiring, kampen mot arianisme og kjetteri. Arianerne hevdet hardnakket at Jesus var et menneske, men konsilet ville det annerledes. Jesus skulle være Guds sønn, sidestilt med den mer diffuse Hellige Ånd.

Doktrinene ble med andre ord utviklet i konsilene, noe som setter Guds Ord i et tvilsomt lys. Ikke minst det faktum at konsilet bestemte seg for hvilke tekster som skulle inkluderes i bibelen, og hvilke som måtte ut.

De neste 1600 årene var Europa i pavens makt, med begivenheter som korstog og inkvisisjon som konsekvens. For ikke å snakke om svimlende rikdom og undertrykkelse. Men blind tro og frykt for geistlige autoriteter er fremdeles dagsorden den dag i dag. Dette resulterer i ansvarsfraskrivelse basert på Guds kontroll og plan, og kan ende i grusomme forbrytelser rettferdiggjort av hellig søken eller krig. Religion er kanskje det mektigste system som noensinne er skrudd sammen, og skaper et rikt jordsmonn hvor også andre myter kan spire. En myte er en skrøne som går for å være sann. Ettersom den er gammel, går myten inn i tradisjonen. Hvorfor ler vi av gamle vitenskapelige oppfatninger, all den tid vi tar gamle mystikere på alvor? Her ligger sakens kjerne. Vitenskap baserer seg på kontinuerlig utfordring av idealer og tankesett. En uhildet utprøving av hypoteser, hvor bare håndfaste bevis er gode nok. Religion krever derimot ingen tankevirksomhet eller beviser. Det holder med troen.

Så hvordan funker dette med at du må tro på frelseren eller brenne i helvete? Gjelder dette kun europeere? Hva med folkeslag som aldri fikk høre om Jesus – eller barn? Som indianerne i tiden før conquistadorene. Og hvordan forholder skaperen seg til dyr? Fins det et eget helvete for dyr? For dyr kan vel oppføre seg umoralsk de også? Kanskje det gjelder utelukkende om man velger å ignorere Jesus etter man har fått rede på innholdet i bibelen? Og hvorfor er det så mange nedrige individer som bærer den spirituelle fanen? Mest sannsynlig fordi de er fordømt av oss andre og griper etter det siste halmstrået. Hva er det denne guden flesker til med, som utraderer troen på tusenvis av tidligere guder? Og hva med shintoister, buddhister og hinduister? Er de alle fordømt? Og hvorfor konfererer vi med et simpelt menneske når det gjelder tvil og tro? Som prester, imamer og profeter? Fordi det er alt vi har.

Og om gud virkelig eksisterer, hvorfor utstyrte han oss med rasjonalitet og nysgjerrighet? En trang til å forstå verden rundt oss, basert på visuelle observasjoner og kognitiv refleksjon? Om han bare trengte vår hengivenhet uten behov for beviser kunne han klart seg med langt mindre. Skal man straffes for å utøve de evnene Gud har utstyrt oss med? Og om du nå var allmektig, ville du brydd deg om hvorvidt en gjeng med maur tilba deg eller ikke?

Religion er en krykke. Om man ikke har større respekt for naturen eller tro på egne ferdigheter, fremstår det mest tragisk. Og om man underkjenner andres evner som noe gudegitt, er dette i virkeligheten en dyp fornærmelse av vedkommedes intellekt. Du trenger heller ikke ta noe form for ansvar. Tror du hardt nok, kan du slippe unna med hva det skal være. Syndsforlatelse fra Gud teller mer enn tilgivelse fra mennesker.

I dokumentaren ’Root of all evil?’ intervjuer den britiske forskeren Richard Dawkins den evangeliske føreren Ted Haggard fra New Life Church i Colorado. Dawkins hadde dessverre ikke helt dagen under intervjuet, men evnet i det minste å fremkalle Haggards vrede. Ted Haggard tar ikke spekulasjoner omkring evolusjon særlig pent, og anklaget Dawkins for å omtale barna hans som dyr. Han burde ta det som et kompliment at barna hans har utviklet seg såpass, all den tid han selv befinner seg på leire-stadiet. I den senere tid har det selvsagt kommet frem at Haggard er en seksuell avviker som trives best i selskap med mindreårige. Noe annet skulle tatt seg ut!

I det hele tatt er fakta og vitenskapelig metode tung å svelge for fundamentalister og kreasjonister. I deres forskrudde tankesett er jorden knapt tolv tusen år gammel, samtidig som levninger av dinosaurer er plantet av skaperen for å utfordre vår tro. Jeg går ut fra at fossilt drivstoff er nok en illusjon. Hvordan fabrikeres slike ignoranter? Ordinære trossamfunn over hele kloden bidrar til den samme gudsdyrkelsen, fremfor sterk avstandstaken – som burde være en mer naturlig respons. Skammen over å ha noe til felles med fundamentalister burde avle ateister over en lav sko. Ville det ikke tatt seg bedre ut om muslimer fråtset i syltelabb og øl så lenge det kunne irritere jihadister (som stort sett kverker muslimer uansett)? Fremfor å marginalisere ekstremistene gjennom å lukke Bibelen og Koranen for godt, fortsetter eventyrdyrkelsen mens man beklager seg over verdens tullinger og drapsmenn.

Tidligere nevnte Dawkins spør seg om religion er roten til alt ondt her i verden. Ettersom religiøse en gang oppfant og fylte begrepet ’ondskap’, er det nettopp her hunden ligger begravet. For meg fremstår ondskap som en latterlig abstraksjon. For hva er ondskap? Egoisme, vrangforestillinger, kynisme, misantropi, nihilisme, psykiske lidelser, selvrettferdighet og sadisme? Som regel slipper vi å måtte ty til demoner og djevler i våre diagnoser.

Om det finnes en gud, har vedkommende gjort svært lite av seg. Og hvor kommer ideen om en god gud fra? Eller allmektig? Etter verdenssituasjonen det siste hundreåret å dømme, har satan for lengst overtatt tømmene. Og gjett hva! Jeg er fremdeles ikke slått til jorden av gnistrende lyn.

__________________

Edit 25.07.11 Den dampende haugen av menneske-liknende avføring, også omtalt som Anders Behring Breivik, regner seg selv som korsfarer og defender av den kristne tro. Jeg bare nevner det.

Advertisements

One thought on “Lang natts ferd mot kjetteri

  1. Tilbaketråkk: Tilfellet ABB « Niflheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s