Anmeldelse: Megadeth – Endgame

Megadeth – Endgame, 2009

Megadeth / Endgame
Rating: 7/10 — Enda litt igjen til toppformen
Selskap: Roadrunner
Release: 09.09.2009
Studio: Vic’s Garage, California
Produsent: Andy Sneap, Dave Mustaine

Det starter forrykende med ‘Dialectic Chaos’, en intro som skyter fart, og oppviser mesterlig strengearbeid, med sine overlappende soloer. Dave Mustaine har inntatt Vic’s Garage med større selvtillit enn på lenge, åpenbart med et ønske om å lage den tyngste platen siden ‘Rust in Peace’. Etter gitarist Glen Drovers exit, har Mustaine rekruttert Chris Broderick, som unektelig gjør sine saker bra på Megadeth-debuten.

‘This Day We Fight’ setter tankene på sporet av nevnte thrash-høydare ‘Rust in peace’, med sitt tyfonske tempo, og tilbakevendende solosnutter. Mustaine snerrer mer enn han synger, hvilket lover bra for fortsettelsen. Neste spor innledes med noe som etterhvert har blitt en signatur; sambandsopptak akkompagniert av musikk. ’44 Minutes’ er likevel mer midtempo, og en tanke kjedeligere, med et uinspirert refreng. Om jeg ikke er fullstendig feilinformert, tar låten for seg skolemassakren i
Columbine – uten at det hjelper på sakene.

Da blir det straks artigere på ‘1,320’ – Mustaines hyllest til Indycar, som naturlig nok holder tempoet ved like. Gitararbeidet er solid, med snurrige tvister i enden av riffene. Et herlig brudd idet låten ser ut til å stagnere gjør sitt for helheten. ‘Bite the Hand’ starter rykende klassisk, og lener seg etterhvert mer mot rock n’ roll – slik du allerede kjenner den fra Megadeth. Et stikkord på ‘Endgame’ er feiringen av gitarsoloen, som eksellerer både titt og ofte. ‘Bodies’ er mer rytmebasert, med en interessant struktur. Refrenget er kanskje ikke det beste, uten at det skjemmer helheten for mye. Lead-harmonier av ypperste merke baner vei for melodiøse soloer – på et av mine favorittspor så langt.

Tittelsporet ‘Endgame’ følger på, med mer samband på menyen. Innledningen er mer episk, og setter inn i et groove. Snart baller det på seg med gallopperende rytmer, og det noteres habil innsats bak trommesettet. En annen Megadeth-signatur er de odde rytmeskiftene, og her får vi et brilliant eksemplar av arten. Neste spor ut er ‘The Hardest Part of Letting Go…Sealed With a Kiss’, som innledes i akustikk og strykere, og varsler om en ballade i emning. Mustaine synger, og det høres da tilforlatelig nok ut. Selvsagt settes det tempo rimelig snart, med elektriske gitarer og det hele. Man har tilogmed skvist inn en liten synth. Mot slutten senkes igjen roen, men det høres likevel en anelse overlesset ut.

‘Head Crusher’ starter opp i en frenetisk takt, obligatorisk etter semi-balladen. Teksten er passe naiv thrash, og vitner om et opplagt og vitalt band. Etterhvert nærmer vi oss et klassisk thrash-groove, med Mustaines mesterlige stempel. De er definitivt innenfor disse rammene han briljerer som best. Stort verre er det ikke på ‘How the Story Ends’, som er en naturlig, om litt mer melodiøs, overgang. Vibbene fra tidlig nittitall er overveldende – hvilket leses med positivt fortegn. Fengende groove ivaretar en låt som definitivt er på albumets pluss-side.

‘The Right To Go Insane’ er nok et solid spor, med en mer truende stemning. Refrenget er seigt, og ødelegger dessverre marginalt for helheten. Jeg begynner å savne et brudd, idet en tøff solo inntreffer, og sørger for sårt tiltregt adrenalin. Alt i alt vil jeg konkludere med svært så positive takter, men lar meg smått plage av Mustaines hang til mainstream-crossoveren han ikke ser ut til å kunne legge ned. Om platen er bedre enn den forrige er vanskelig å avgjøre. Jeg velger å være litt streng.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s