Anmeldelse: Immortal – All Shall Fall

3771929865_68a8e8779e

Immortal – All Shall Fall, 2009

Immortal / All Shall Fall
Rating: 8/10 — Ørlite for ambient
Selskap: Nuclear Blast
Release: 25.09.2009
Studio: Abyss Studios, Sverige
Produsent: Peter Tägtgren, Immortal

Immortal er omsider tilbake, etter syv lange år – med ‘All Shall Fall’, en massiv skive, som åler seg mer og mer innunder huden for hver gjennomlytning.

Tyngre fokus på atmosfære preger albumet, hvilket gjør sitt til at det faktisk oppleves mindre umiddelbart tilgjengelig enn kruttsalver som ’Pure Holocaust’. Produksjonen er imidlertid bedre enn noen gang tidligere, og lydbildet er glassklart. Igjen går turen til det fiktive landskapet Blashyrk, med velkjent og krigersk tematikk.

Allerede på åpningssporet ’All Shall Fall’ hører jeg at nyansene av rock n’roll, som vi sist hørte på Abbaths sideprosjekt ’I’, er kommet for å bli. Låten minner her og der om ’At the Heart of Winter’ med sine kvernende glamriff og melodiøse mellompartier. Låten oppleves litt avventende, men fungerer flott som intro. ’The Rise of Darkness’ setter opp tempoet, med litt sotsvart rock n’ roll a la Bathory. Innimellom går låten i brudd, som seg hør og bør, med klassiske ryttergrooves. Sporet er også krydret med harmonier, som vi også husker godt fra ’I’s debutskive.

’Hordes to War’ er det første umiddelbare killersporet, med rasende rytmer i kjent Immortal-driv. Abbath breker som bare han kan over lynende gitarer, eneste innsigelse må være at trommesporet er en tanke skjøvet bak i lydbildet. Idet ryttere kommer susende over høyttalerne aner det meg at slaget er nært forestående. ’Norden on Fire’ starter opp halvakustisk, og igjen har vi absolutt ingen vansker med å kjenne igjen notene. Et majestetisk trøkk sluker gradvis tonene, før det spyttes ut igjen som et fengende groove. Den mektige låttittelen pareres bare av selve låten, som med letthet veksler mellom trusler og angrep. Man opererer riktignok midtempo hele veien, men sjelden har black metal evnet å romme så mye atmosfære.

’Arctic Swarm’
gir grunn til å juble fra første riff, og det er tydelig at alle bandmedlemmer jobber for pengene. Basstrommen peprer oss ned, og Abbath har en hel del på hjertet. Låten sentrerer rundt stakatto riffing, før melodien sniker seg inn umerkelig. Mot slutten slenger man også med noen soloer som fungerer bra. ’Mount North’ bygger seg opp med stor møye, og utvikler seg med travle riff og en nokså uortodoks rytme, glimrende levert av Horgh. Jeg aner en ren triumf i live-sammenheng, med et markant refreng.

Nok en fabelaktig plate avsluttes med ’Unearthly Kingdom’, et av albumets sterkeste spor. Det starter dystert med vrengte orgelnoter. Det settes fart, med symfonisk riffing og tunge rytmer. Mektig er ordet, selv om det har det med å gå igjen i beskrivelsen av Immortals musikk. Et crescendo av mutede riff og oppfinnsomme overganger tar med ett over, og jeg lar meg rive med. Et perfekt klimaks.
Et svært vellykket comeback, selv om det ikke når helt opp til ’At the Heart of Winter’ eller ’Sons of Northern Darkness’. Til det blir det nok litt for beskjedent hva angår grottemørk thrashing.

Et intervju med herrene finner du her

Advertisements

One thought on “Anmeldelse: Immortal – All Shall Fall

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s