Post-grunge (1993 – )

Som navnet indikerer er dette betegnelsen på rocken som avløste fallet av grønsjen. Den er karakterisert med sin radiovennlige stil, med myke vers og kraftige, iørefallende refrenger. Riffingen er distorted, men enkel – som et minste felles multiplum av hva det gjengse publikum kan tåle av rock. Bandene målgruppe favnet så vidt som overhodet mulig, og en rask gjennomgang blant band som spant videre på grungen var Sugar Ray, Cake, Godsmack og Filter. Idag bringer sjangerbetegnelsen større assosiasjoner til Third Eye Blind, Matchbox Twenty og Creeds poprock. Etter en liten popularitetsmessig dupp mot slutten av nittitallet sørget Nickelback og Puddle of Mudd for en aldri så liten revival rundt ’01, riktignok uten støtte fra tidligere post-grunge fans.

Med fremveksten av grønsj begynte plateselskapene å interesse seg for alternativ rock også. I 1993 ble de første post-grunge bandene Live og Collective Soul signet. På dette tidlige stadiet ble disse bandene lempet inn i den løse kategorien alternativ rock, som også huset Red Hot Chili Peppers og R.E.M. Og flere hentet i større grad inspirasjon fra 70-talls rock enn punk og metal, som nettopp grønsjen lot seg inspirere av.

To år senere lanserte Foo Fighters sin selvtitulerte debutplate, og hypen rundt Nirvanas ex-trommis Dave Grohl var høytravende. Albumet fikk en hederlig mottakelse, og navnet post-grønsj ble lansert for å beskrive den radiovennlige retningen etter Nirvanas død. Snart ble sjangernavnet flittig benyttet om også tidligere band man ikke klarte å klassifisere. I retrospekt er disse første bestrebelsene fått vedhenget tidlig post-grunge. I årene som fulgte møtte musikken stadig oftere gode kritikker og salg, noe som også tilfalt nye band som Life of Agony (riktignok mer hardcore), Better than Ezra og Sponge. De fleste ferske bandene ble riktignok grundig forbikjørt av ungguttene i Silverchairs debut ‘Frogstomp’ i 1995 – et album som delte sjangeren i et før og etter.

Den andre bølgen fortsatte kjøret mot kommersiell suksess, og fusjonerte nærmest med pop-punken (Blink182, Sum41). Og sammen utgjorte de den desidert største scenen på det amerikanske markedet for alternativ rock. Artistmengden vokste daglig, men ingen geografisk by eller område kan pekes ut som en krybbe. Riktignok var det sentrale Florida en yngleplass for band, frontet av Creed og Matchbox Twenty. I 1999 hadde Silverchair måttet se seg passert av Creed i popularitet med albumet ‘Human Clay’.

Creed hjalp til med å stable på beina det vi idag kaller moderne post-grunge, som opplevde stor konkurranse fra boybands og hiphop i media. Milenniumsskiftet markerte på mange måter at sjangeren var blitt avleggs, i tillegg til at den hadde fusjonert med nü og poppunk i den grad at betegnelsen ble feil. Nü-grunge, nü-rock og modern rock har alle blitt lansert i ulike fora. Færre aktører opplever idag den helt enorme suksessen, den tidligere populariteten tatt i betrakning. Kan raskt nevne Audioslave, Staind, A perfect Circle, The Calling, Chevelle, Cold, Seether og Saliva.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to TwitterAdd to TechnoratiAdd to Yahoo BuzzAdd to Newsvine

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s