Grunge (1988 – 1996)

15-grungeSeattle, i deltaten Washington, og de nærliggende områder ga opphav til en mengde artister som spilte alternativ rock. Hardcore, punk, heavy metal og indie fløt sammen i betegnelsen ‘grunge’. Det startet så smått i de senere åttiårene, før de plutselig eide søkelyset i 1991. I USA opphørte glam og thrash nærmest å eksistere over natten, mens man i Europa også tillot nye sjangre å vokse frem.

Grungen hadde en skitten og simpel produksjon, markant, ukomplisert riffing og sterke trommer. Tilbaketoget til punkens synspunkter på produksjon var den opplagte bakgrunnen til begrepet som navnga musikken. I motsetning til punken var tempoet slakket ned og dissonanser preget melodiene. Tekstene dryppet av angst og beven og var introverte i formen. Uforutsette raseriutbrudd ga musikken spenning, samtidig som en politisk dimensjon ble brakt inn. Nirvanas ‘In Bloom’ er i så måte et tematisk brudd, ettersom teksten er humoristisk. Også andre eksempler finnes på dette, men ble for det meste oversett.

The Melvins utgjorde en enorm inspirasjon sammen med tidlig sludge og postpunk. Andre band utenfor den nordvestre sfæren var med i mixen; Dinosaur Jr. og Sonic Youth var toneangivende og promoterte også Seattleband på egenhånd. I en bisetning kan det nevnes at både Neil Young, Hüsker Dü og Black Flag er blitt fremhevet.

Scenen var plantet i den nordvestre ungdomskulturen, og de hadde alle lånt øre til The Wailers, The Sonics, The Shadows og The Beach Boys. Mark Arm (Green River, Mudhoney) var den første som uttalte ordet grunge, men da i en annen konnotasjon. ‘Our style is pure grunge, pure shit’ ble ikke oppfattet negativt av media, som deretter benyttet termen om all musikk som minnet om Green River. Bandet var etablert allerede i 1983, og inspirerte altså mange tross en tidlig splitt i ’88. Medlemmene videreførte sounden i Mudhoney og Mother Love Bone, samtidig som Soundgarden og Alice In Chains gjorde det samme. Nirvana antok et mykere sound, samtidig som de beholdt galskapen fra The Pixies. Kurt Cobain og hans bandkompisers myke vers og rasende refrenger bidro i ettertid sterkt til fremveksten av emo.

I konsertsammenheng styrte bandene unna de dyre showene, og fokuserte på intensitet og energi, i samme åre som punken. Dette skyldtes ikke bare begrensede budsjetter med andre ord. Moshpit’er, scenestuping og crowdsurfing var underholdningen, og nærkontakten med bandene var verdt mer enn allverdens pyro og props.

Før sjangeren ble viden kjent, hadde bandene lavt oppmøte på konsertene sine, gjerne begrenset til medlemmer av andre band på plakaten. Da tiden var inne for innspilling, var det små, uavhengige selskaper som distribuerte materialet. Spesielt utmerket SubPop seg som en aktiv aktør. Publikum ble i stuss over musikken, som hverken var punk, rock eller metal – men som alle hadde noe felles. Sub Pop fikk ideen om et abonnement på nye singler, som ble sendt ut etterhvert som de havnet i trykken. Fanbasen grodde med dette originale tilbudet, og Sub Pop fikk igjen flere underskrifter fra lokale band.

Scenen var altså i utvikling, men eksploderte med Nirvanas ‘Nevermind’ i 1991 – og da spesielt med singelen ‘Smells Like Teen Spirit’. Albumet banet vei for de andre bandene, og da spesielt Pearl Jam, som hadde sluppet ‘Ten’ en måned tidligere. To år senere var Alice In Chains (‘Dirt’), Helmet (Betty) og Soundgarden (‘Badmotorfinger’) også inkludert i suksessen. Band fra andre områder, som San Diegos Stone Temple Pilots, My Sister’s Machine, Englands Bush og Australske Silverchair begynte å praktisere grunge, og vokste seg store.

Media var sultne og dykket ned i subkulturen av hele sitt hjerte. Klærne var raskt oppe på agendaen, med sine utvaskede flanellsskjorter og hullete dongeribukser. Dette var i virkeligheten typiske fritidsplagg i regionen, mye grunnet i lave priser og deres varmeisolerende egenskaper. Selvsagt fulgte en mote, og varehus solgte ‘grunge fashion’ til stor fortjeneste. Media satte deretter fokus på ‘grunge-kulturen’ og markedsførte den som generasjon X’ forsøk på en motkultur a la hippie-kulturen. Musikken ble altså skjøvet i bakgrunnen, og en mer overfladisk hype fikk herje fritt – til scenens forargelse.

Populariteten som omkranset grungen førte også med seg en interesse for punk, og andre punk-inspirerte band som Green Day og The Offspring fikk sine øyeblikk i the limelight. Små plateselskaper ble plutselig store.

Med en så massiv eksponering gikk selvsagt publikum lei, og blusset varte bare noen år før det døde ut. Men også andre faktorer spilte inn, som det som regel gjør. Bandene var rett og slett for negativt innstilt til de store plateselskapene til at et fruktbart samarbeid kunne vedvare. Bandene nektet å føye selskapenes ønske om radio-vennlige hooks, og industrien hadde ingen problemer med å finne band med den rette innstillingen. I 1996 var salget nedadgående, og industrien så seg om etter andre musikkformer å backe. Et annet aspekt som fremmedgjorde fans var post-grungen. En radiovennlig variant uten den skitne produksjonen, fremmet av plateselskapene, vakte generelt mishag. Silverchair og Bush opplevde en viss suksess, men var lette mål for merkelappen sellouts. Candlebox og Collective Soul ble umiddelbart brennmerket, og endte sine liv som en anekdote. Stort bedre omtale fikk heller ikke de kortlivede suksessene til Nickelback og Creed.

Heroin var en svøpe som fulgte grungen. Det første dødsfallet ble Andrew Wood, som sørget for oppløsningen av Mother Love Bone. Kristen Pfaff døde fra Hole, og Kurt Cobain bukket under for misbruket og begikk et selvmord som ble et mediasirkus. Også Alice In Chains gikk ad undas, grunnet Layne Staleys ekstensive avhengighet, som han senere døde av.

For mange fans satte splitten av Soundgarden i 1997 det endelige punktumet. Flere av bandene har fortsatt sin virksomhet med mer moderat suksess, noe Pearl Jam er et godt eksempel på.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to TwitterAdd to TechnoratiAdd to Yahoo BuzzAdd to Newsvine

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s