Goth metal (1991 – )

16-gothMye opphetet diskusjon preger debatten omkring goth, og enkelte mener å spore røttene mye lengre tilbake i tid (Sisters of Mercy, Kraftwerk). Noen mener kategoriseringen er bremsende, ubrukelig eller feil.

I de tidlige årene av forrige tiår var europa arnestedet for en videreutvikling av doomdeath. Goth Metal er en løs sjanger, definert av komposisjonen av musikken og estetikken. Bandenes tilnærming og tolkninger er varierte. Sjangeren skiller seg imidlertid ut fra andre gjennom flittig bruk av akustiske gitarer, synth og to vokalister (beauty and the beast). Gregoriansk chant benyttes tidvis som bakteppe. Sjangeren er beslektet med, og i mange tilfeller opphavet til symfonisk metal.

Gothen henter mange av sine sangstrukturer fra doom, industrial, black og death. Ofte er melodiene og gitaren kraftig synthbasert, hvilket gir musikken et raskt og aggressivt preg. Bassen beveger seg dypere, mer doom-orientert, og bidrar i større grad til atmosfære. Synthen er såpass vektlagt at den ofte erstatter andregitaren. Den imiterer gjerne andre instrumenter, især strengeinstrumenter, men også blåsere. Atmosfærer er skreddersydd låtenes tema, alt i fra varm og ernergisk til tom og avvisende. Goth vandrer sjelden helt ned i de mørkeste stemningene kjent fra doom, ei heller like lettlivet som symfonisk og neoklassisk.

Tekstmessig dreier det seg mye om romantikk og fantasy, som, vel å merke, ender tragisk for de involverte karakterene. Mye av settingen er middelalder, renessanse, victoriansk eller romersk. Albumene fokuserer mindre på de enkelte låter, og satser heller sterkere på en rød tråd og konsepter. Tekstene kunne like gjerne fungert som noveller eller bøker, hvor hver låt fungerer som et kapittel.

De tidligste sporene av goth sender oss til åttitallet, hvor band fusjonerte den mørke estetikken fra goth med doom’ens seighet. Disse bandene krediteres under crossoveren doomdeath. Glenn Danzigs band Samhain leverte noe av premissene, men Christian Death stakk av med æren for å ha initiert denne undersjangeren av doom i ’83. Celtic Frosts mørke atmosfærer spilte også inn, tross bandets tilhørighet til black metal. Glenn Danzig dannet også snart Danzig, og opplevde gode salgstall med sin hybrid gothmetal. For å klargjøre; Doomdeath var altså det første steget mot goth metal.

På begynnelsen av nitttallet ble sounden videreført i det nordlige England, hvor man mixet i hop forrige tiårs gothrock med den seige crunchen fra Black Sabbath. Disse bandene var Paradise Lost, Anathema og ikke minst My Dying Bride. Spesielt viktig var Paradise Losts utgivelse av 1991, ganske enkelt titulert ‘Gothic’. Til tross for at black og death hadde tatt hovedfokuset ute i Europa, valgte flere band å melde overgang til denne nye stilen, deriblant rogalendingene i Theatre of Tragedy og portugisiske Moonspell. Hollandske The Gathering iverksatte en aldri så liten revolusjon ved å benytte en lead kvinnelig vokal på albumet ‘Always’, og hjalp til med å sette standarden med to vokalister – som allerede nevnte Theatre of Tragedy, Therion og Tristania gjorde til sitt varemerke.

Sjangeren vokste i popularitet, og optimismen speilet musikken som stadig ble varmere i både tematikk og instrumentering. En ‘mykere’ sjanger referert til som symfonisk metal hadde utviklet seg parallellt fra midten av nittiårene, og bar en rekke likheter med gothen. Spesielt trenden med utelukkende kvinnelig vokal hadde sine røtter i goth. Men forskjellene var også hørbare. Symfonisk metal hadde et enklere format, med flere operatiske og klassiske inspirasjoner. Aggressiviteten var også fraværende, med dertil hørende mangel på kompleksitet.

Goth-sjangeren nyter størst popularitet i Norge, Finland, Frankrike, Nederland, England og Tyskland. Utenfor dette beltet er markedet langt mer mettet, og andelen eksponenter er følgelig langt færre.

Fra 1997 opplevde Goth Doom en blomstring av nye band, som et resultat på en aversjon mot tilnærmingen til den mer kommersielle symfoen. Disse forlot konseptet med to vokalister, og omfavnet metalen, hovedsaklig i form av doom. Fra 1997 så vi en boom av band som gikk retro-goth. Draconian, Chalice og Left Hand Solution debuterte alle rundt disse tider, med en mørkere, mer morbid atmosfære. Det ble debatter hvorvidt disse bandene i det hele tatt kunne kalles goth, og ikke like gjerne doom. Etterhvert oppnådde begrepet ‘goth doom’ en viss konsensus. Felles for goth doom er mangelen på et geografisk knytepunkt, uten noe klart opphav eller oversikt. Kategorien eksisterte riktignok før angitt tidspunkt, og de fleste kjenner nok til Type O Negative. Sistnevnte band opererer med en løs låtstruktur, hvor det fokuseres på medlemmenes individuelle prestasjoner, i stedet for den mer tradisjonelle varianten med å skru det hele sammen til en helhet, eller enhet om du vil.

Goth har etterhvert sett flere fusjoner med andre sjangre, som har sugd opp goth elementer. Black metal band har for eksempel benyttet seg av to-vokalist-løsningen, om så bare med rein sang. Konseptalbumene har florert lengre enn gothen, men innen sjangeren har dette vært mer av en norm enn ellers. Dette har igjen blitt blitt plukket opp av mer eksperimentelle artister innen andre sjangre. Cradle of Filth har i de senere år beveget seg bort fra black og for alvor blitt goth.

Gothens image har blitt et varemerke, og flere band passerer nettopp som goth, selv om deres musikalske røtter ikke tilhører sjangeren. Estetikk omkring religion, alkymisme, vampyrer og satanisme er ofte opphavet til misforståelsene. Et annet opphav til feilmerking er bandets konsertpublikum, som gjerne skues på hårene og dermed gir næring til kallenavnet ‘gothere’. Forvekslinger av sjangre forekommer også hyppig, spesielt linken til uttrykket ‘gothrock’, som i virkeligheten var en undergren av punken – som stadig praktiseres. Personlig synes jeg betegnelsen horrorpunk er langt mindre forvirrende, og benytter helst dette.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to TwitterAdd to TechnoratiAdd to Yahoo BuzzAdd to Newsvine

Reklamer

2 kommentarer om “Goth metal (1991 – )

  1. Grei introduksjon til gothic metallen, men savner litt et klarere bilde av skillet mellom gothic metal og gothrock/punk (F.eks Sisters of mercy, Bauhaus, Siousixe and The Banshee)

  2. Tilbaketråkk: Peter Steele (1962-2010) « Niflheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s