Festivalnorge i krise?

hove_festivalDe siste årene har norske musikkfestivaler dukket opp med samme frekvens som de berømte paddehattene.  I god, markedsrettet ånd har nå bortimot alle kommuner sin egen festival som vedheng til porteføljen. Disse konkurrerer mot en håndfull store, med mer nasjonal appell og mediedekning. Dette er en særdeles god utvikling for norske band. Men er det en god utvikling for publikum?

Som kjent måtte Quart Festivalen kaste inn håndkleet i år. Konkurransen fra Hove og et hav av mindre foretagender ble rett og slett for sterk. Men det finnes da og så en rekke klanderverdige forhold som spilte inn da sørlandets stolthet havarerte. Quart var i mine øyne blitt symbolet på alt som er feil med dagens festivaler. En lekegrind for annonsører, som ikke var sene med å skape kunstige aktiviteter, stands og annet visuelt støy til sjenanse for besøkende. Jeg burde vite, ettersom jeg har medvirket mer enn hva godt er til utforming av nettopp slike.

Dernest fulgte det lokale næringslivet i Kristiansand, for ikke å glemme utelivet. Hvert eneste år, i begynnelsen av juli, forvandlet byen seg fra en sjarmerende og rolig sørlandsperle til et frådende kommersielt sirkus. Prisene steg til det patetiske, og klubblivet rådet på kveldene. Man klarte endog å karre til seg andeler av artistene til innendørs bruk – nettopp for å øke omsetningen.
Til slutt selve mangelen på festivalfølelse. Teltområdene befant seg en god halvtime fra selve arrangementsområdet, og alle som har vært innom Roskilde vil nok si seg enig i at dette virker kunstig. En anstendig, utendørs festival skal disponere et stort område, og bruken av urbane settinger og kollektiv kommunikasjon burde være bannlyst.

Indre jubel ble derfor resultatet, fremfor sorg over Quarts misere. Jeg savner rett og slett ikke konseptet. VG reiste spørsmålet omkring  gjenbruk av artister og skadelidende mangfold på Øya, og jeg stiller meg helhjertet bak kritikken. I Quarts tilfelle, som var en større festival i alle henseender, var det nettopp bookingen som var den prominente årsaken til at ikke flere ønsket å løse billett. Til en festival av dette kaliberet forventer man da også store, internasjonale trekkplastere i tillegg til kremen av norske artister. Dette evnet man ikke med de økonomiske midlene som forelå, spesielt etter å sløst vekk midler på nisjeband med manglende oppslutning.

Og det er nettopp bookingen som gjør norske festivaler mindre attraktive, helhetlig sett. I fin kombinasjon med priser. En festival som Roskilde, Wacken eller Hultsfred er i dag marginalt dyrere enn Perferifestivalen på Glesvær, uten at artistene står i stil. Det samme gjelder min mest lokale utendørs festival (av noenlunde størrelse), Lost Weekend på Askøy. Nå er kanskje ikke min musikksmak så altfor mainstream orientert, men det sier sitt når lokalbandet The Battallion, med kun en fullengder i bagasjen, er det mest apellerende. Festivalen skal ha honnør for Sahg, Communic, Benea Reach, Raga Rockers og Bourbon Flame. Men en pris på rundt de tusen burde forsvare en større headliner enn The Waterboys som eneste utenlandske artist.

Misforstå meg ikke, initiativene er prisverdige, og sørger for å musikken ut til massene – uansett hvor i landet de måtte befinne seg. Men når Turboneger headliner 80% av dem, til nokså stivbeinte priser, taper festivalene terreng overfor enkeltarrangementer. Konserter med store band har eksplodert, og når folk gladelig punger ut en tusenlapp for Metallica og Stones i Bergen, gjør det sitt til at Periferifestivalen med Madrugada på toppen av plakaten, til samme pris, blekner en smule.

Da er det bedre fatt med nisjefestivalene, innenfor jazz, blues, gospel og metal. Både utendør og innendørs. Hvor man opplever en større nærkontakt med artistene, og bookingen er påfallende bra. Og fullstendig vaksinert mot døgnfluer av Mathias Tellez kaliber, blant rekken av store, kredible navn. Dessuten arrangeres gjerne festivalene av ekte ildsjeler, som både lever og ånder for musikken.

______________________________________________________

Edit 160808: Relatert artikkel i Bergens Tidende

Edit 300908: Hovefestivalen sliter. Dagbladet

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s