Om jantelov

Hvor idiotisk føles det ikke når modeller, ferske popstjerner, skuespillere, tv-tryner eller utøvere av pornografi trekker frem Janteloven i selvrettferdige intervjuer? Når selv de mest ignorante føler seg på trygg grunn bare de har liret av seg denne frasen?

Loven som sprang ut fra den vesle danske byen Jante er kreditert Aksel Sandemose, og sjelden har vel en forfatter etterlatt seg en så markert debatt posthumt. Kanskje fordi Janteloven var så simpel og utvetydig; ‘Du skal ikke tro du er noe’. Enkelt og greit kanskje, men også noe som er blitt beskrevet som et utrykk for en nasjonal mentalitet. Noe vi må legge bak oss, ettersom det hindrer utvikling både samfunnsmessig og personlig. Et oppgjør med den pietistiske protestantismen som rådet i århundrer.

Debatten har lenge vært et tegn på at folk ikke føler seg helt vel i verdens likeste land. Andre igjen forsøker å intellektualisere sin hedonisme eller fremferd, som under janteloven ville blitt fordømt på det skarpeste, og enda flere ønsker å legitimere dette gjennom debatt omkring Sandemoses tankeeksperiment. Jeg tør påstå at vi forlengst har passert punktet hvor Janteloven med saklighet kan trekkes frem i debatten omkring moderne verdigrunnlag.

Uten å bli for bastant, mener jeg å spore en betydelig reduksjon i den mentaliteten som forbindes med Janteloven så tidlig som de senere sekstiårene, da ungdommen ble seksuelt frigjort. For ikke å glemme inntoget av rocken enda tidligere. Da denne generasjonen hadde rast fra seg, var forventningene til den kommende generasjonen kraftig justert. Resultatet var myriader av subkulturer, alle med ulike verdisett og preferanser. Men det var altså det store, offentlige rommet som måtte overvinnes til slutt. Og det er nettopp her mange mener å spore overdrevent nøkterne holdninger. Fremdeles skaper det overskrifter at den sittende statsminister velger å møte Bono, men uten at det dermed fordømmes. Det meste av fenomener og motkultur har da allerede fått søkelyset grundig kastet over seg, og selv ulovlige handlinger har vunnet en viss aksept og forståelse fra tid til annen.

Dem som er raskest med å gripe offerrollen etter en omgang med kritikk, er også gjerne troendes til å referere til dette tankesettet. Nettopp fordi det er en enkel utvei, ettersom Janteloven alltid vil ha sine mange kritikere. Til enhver tid er det mange mennesker som mener seg undertrykt og underkastet en særnorsk mentalitet, mens andre gjerne tenker på det samme som en særnorsk anstendighet. Begge syn er nok like skivebom.

Når vi nå etterhvert har etablert oss i et nytt årtusen, opplever jeg livet enda mer mediestyrt enn noensinne før. Enkelte lever hele sine liv i mediene, og har forlengst visket ut skillet mellom jobb og privatliv. Andre igjen starter sin kjendistilværelse gjennom plagsom intimitet. Mediene på sin side, gjør sitt ytterste for at dett skal gå sin gang. Jo mere privat og mindre jobb, jo bedre. Man kan hevde at ‘human interest’ er aspektet som selger, men dette er et direkte produkt av medienes bevisste strategi. Og kjendiser såvel som vanlige borgere er villige til gå stadig lengre for å havne i spaltene.

Man kan merke at det dirrer av forventning i kulturredaksjonene. En ny kjendis fødes og hypen øker og antar form av et jordskred. Vi blir begravet i massene, og kan ikke annet enn å resignere. Vi har fått en ny kjendis, og de bakenforliggende årsakene er med ett uvesentlig. Dette skaper en mentalitet, altså en ny tidsånd. Og den er diametralt motsatt av Jante, som er blitt redusert til et skremsel man vifter med i selvforsvar. Den nye mentaliteten over det ganske land lyder ‘Du trenger ikke være noe for å være bedre enn alle andre’. Talent? Bragder? Du behøver da ikke gjøre annet enn å kle deg finurlig, og være på riktig sted til riktig tid!

Det nye tankesettet antar form av en massepsykose. Om du slumper til å bli mediefjomp i disse dager, forventes det stadig mer for å opprettholde denne statusen. Og om du opplever kritikk, da vet du at du har et særdeles utslitt ess i ermet.

__________________________________________________

Edit 041008: Et av mange eksempler på hvordan ubetydelige artister som Annie oppfatter Norge som bakstreversk og begrenset i forhold til deres kulturelle utvikling. Vi kan tydeligvis ikke kle oss heller. Imidlertid ble ikke J-ordet benyttet eksplisitt, og takk for det.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to TwitterAdd to TechnoratiAdd to Yahoo BuzzAdd to Newsvine

Advertisements

2 thoughts on “Om jantelov

  1. Jeg tror at alle som griper til Janteloven i en sånn situasjon ikke kan forsvare det de gjør på en annen måte. Sånn- etter erfaring med å omgås mennesker som er nakne i media.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s