Anmeldelse: In Flames – A Sense of Purpose

folder.jpg

In Flames – A Sense of Purpose, 2008

In Flames / A Sense of Purpose
Rating: 4/10 — Kommersiell kollaps
Selskap: Nuclear Blast
Release: 01.04.2008
Studio: IF Studios, Göteborg
Produsent: In Flames, Roberto Laghi, Daniel Bergstrand

Jeg kjøper ikke bandets hardnakkede påstander om at de bare følger sin egen naturlige utvikling. En utvikling som beleilig nok skaffer dem flere fans for hver plate. At de dermed mister kaskader av opprinnelige fans betyr heller mindre, ettersom det uttalte mål er å bli ’verdens største band’ – noe som ikke lover godt for fortsettelsen. Coverarten er bare ett bekymringsverdig aspekt, ettersom denne ved første øyekast kan minne om Korn på sitt mest kommersielle.

På den annen side har jeg fulgt svenskene i tykt og tynt siden de tider Whoracle ble sluppet, og hadde ingen problemer med å følge de senere års eskapader inn i mer radiovennlige territorier. Riktignok var enkelte deler av Come Clarity vel utfordrende, men sånn alt i alt klarte ikke noen riper å ødelegge lakken totalt. Bare to år er gått, men det må medgis at Come Clarity ikke har tålt tidens tann like godt som tidligere materiale. Jeg var i en forsonlig modus og lot bandet slippe unna slumrende kritikk, som riktignok lå og vaket rett under overflaten. En håndfull spor får godkjent sånn i retrospekt, mens bare to-tre er virkelig gode.

Men tilbake til A Sense of Purpose. Singelen The Mirrors Truth starter maskineriet, men nokså anonymt og forsiktig, med dertil iørefallende refreng og tilbakeholden instrumentering. Sikkert en hit på scener fremover, men dette har vi hørt før. Og at låten klokker inn på 3 minutter presis virker kalkulert, spesielt med tanke på at dette er radionormen. Disconnected er enda et kjapt kutt, som starter uptempo og holder stilen uten å bli interessant et øyeblikk. Dette er ufarlig og markedstilpasset alle dem som oppdaget bandet via hit’en ’The Quiet Place’.

Sleepless Again satser sterkere på groove, og harmoniene tar et steg bakover i mixen. Tidvis lukter det klassisk In Flames av dette sporet, og det er inngått færre kompromisser her enn på de to foregående. En pyntelig solo med et overraskende islett av sleazerock sauser det litt til midtveis, uten at det blir så altfor ostete. Alias innledes i vegg av pomp og synthprakt, og fortsetter dørgende patetisk. Dette er materiale for siste låt på skoledansen, noe som strengt tatt ikke forventes av et (tidligere) ensemble av melodiske dødsmetallere. Vi serveres med andre ord en fem minutter lang søtladen powerballade.

I’m the Highway er mer eksperimentell, også denne noe avslepen – men holder da melodiene i tøyle. Dermed blir det rimelig effektivt og interessant. Delight and Angers begynner rimelig identisk med førstesporet, og skiller seg vel ikke stort utover heller, med unntak av noen akustiske brudd her og der. Den siste tredelen av låten later til å være den totale kollaps og overgivelse. Friden emulerer ingen ringere enn Bullet For My Valentine. Noe har definitivt gått galt når inspiratorene plagierer plagiatene. Soundet er for øvrig basstungt, og refererer primært til Soundtrack to Your Escape.

Lekne riff appellerer i starten av Move Through Me, før det gires ned, anført av en mengde unødige syntheffekter. Samtidig daler min egen entusiasme betraktelig, og mer dusinvare noteres. The Chosen Pessimist er noe så sjeldent som et spor som får utfolde seg over åtte minutter. Nå kastes riktignok de to første minuttene bort på noen repeterende akkorder, akkompagnert av tidvis tromming og fioliner. Friden åpner med rein sang, uten at jeg får gåsehud av den grunn. Ingen Paul Potts denne Friden, og jeg noterer snart fem minutter med ingenting. Gitarene setter omsider inn, men mer som supplement til et ambient landskap. Selv om bandet ønsker å bli kjempepoppis, så holder det ikke å levere middelmådig tidtrøyte av den grunn. Da er det virkelig godt å høre Sober and Irrelevant som tar opp Clayman-tråden. Og det på høy tid. Vi slipper et umotivert refreng, og gitarduellene er på plass. Condemned skal ha ros for en viss grad av uforutsigbarhet, og tidvis glimrende strengeføring. Refrenget er rimelig typisk for bandet, men ikke helt ueffent.

Brilliante harmonier løfter Drenched in Fear fra det likegyldige, men jeg skulle gjerne vært resten av arrangementet foruten. Noen fine anslag noteres her og der, men dette holder definitivt ikke mål. March to the Shore er så å si prikk lik ’Sober and Irrelevant’. Minus for oppfinnsomhet. Og enda et minus for det noe kvelende refrenget som etter hvert har blitt altfor oppskriftsmessig.

Et skamløst frieri til den yngre garde av metalfans, og en plate jeg burde kvie meg for å kjøpe i min alder. Spekket med intetsigende vrøvl som tar oppmerksomheten bort fra det lille som faktisk er å hente. Jeg var faktisk lettet idet platen var ferdig. Det ender med et smertefullt mageplask, og det uomtvistelig verste slippet i karrieren. Kopistene var kanskje ikke så ille likevel?

Advertisements

26 thoughts on “Anmeldelse: In Flames – A Sense of Purpose

  1. Er ganske enig i det meste du skriver. Var fint lite som var verdt å høre på. Hadde faktisk gledet meg veldig til denne plata, men når jeg begynte å høre på den ble det for det meste trykking av «next» knappen i håp om å få noe som lignet på den musikken jeg ville høre. «Sober and Irrelevant» og «Condemned» var de beste sangene etter min mening, selv om de ikke kan måle seg med de eldre In Flames sangen.

    Så da er det vel egentlig bare å krysse fingrene i håp om at de vil endre tilbake stilen sin til neste album.

  2. må dere faen meg skjerpe dere! dette er melodisk groovmetal på sitt beste! så jævla drittlei av «fans» som syter at de ikke låter som på skivene fra Clayman og bakover…In Flames er et band som utvikler seg fra hvert album…de lager sin egen stil…de gidder ikke sitte på den samme grenen år etter år, plate etter plate – og takk gud eller satan for det! Sytingen nådde faktisk nye høyder når folk begynte å klage på at Bjørn hadde klipt seg…og nå sier du at du får bange anelser(og forhåndsdømmer) når du ser cover-arten, hvor man ikke bare har brukt svart og hvitt, men faktisk en hel rekke farger!! gruuusomt! hvor er det maltrakterte liket?!? nei og nei, dette lover ikke godt!

    putt på noen gamle skiver av dismember og hold kjeft da vel! jævla loosere

    Jeg skal iallefall slite ut denne plata like mye som de foregående…den rocker ræv!

  3. dette er en knallplate for faen.. brett ut ørene og hør på platen for faen.. dette er ikke musikk man kan dømme etter en gjennomhøring… er så MØKK lei av dere som kaller dere in flames fans og lengter etter de eldre dager… få nå hodet opp av dassen og lytt på platen i stedet for å boikotte platen uten en real gjennomhøring. det tok med 10-15 gjennomhøringer før jeg så hvor kanon platen var… skjerp dere!

  4. Damn. Har ingenting imot utvikling, men har plutselig kreativitetsnivået falt? Virker slik. Husker hver eneste vending i alle albumene dems hittil, sett de flere ganger live etc; men dette albumet bare glir ut av tankene. Ingenting fester seg; tro meg, jeg har prøvd. Albumet har gått på repeat i dager. Noen låter er bedre gjennomført enn andre, men dette vil skuffe mange trofaste In Flames fan som har holdt med de gjennom alle albumene. Har selv lært meg hele gitarspekteret til blant annet The Mirrors Truth utennatt; og nei, det måler seg ikke med alt fra LS til CC.

    Muligens de med musikksmak mer rettet mot Metallica, Bullet for my Valentine (nye)etc vil like flere deler av dette albumet, dere andre; hør på de mesterverkene de lagde før dette på nytt igjen.

  5. Jeg har vært In Flames fan siden The Jester Race tiden, og jeg har ikke kjempestore problemer med å akseptere det nye lydbildet til gruppa. Det tok litt tid før jeg havna der, og jeg liker nok fremdeles aller best det gamle materialet, men alle album til dags dato har hatt noe som tiltaler meg.

    Da jeg hørte gjennom singelen The Mirrors Truth et par uker før de slapp albumet ble jeg positivt overrasket. På de fire sangene hørtes det ut som om de på noen områder hadde tatt et ørlite steg bakover igjen kontra de to siste albumene, spesielt de tre siste låtene. Det hørtes fremdeles ut som nyere In Flames, mest på grunn av vokalen til Friden, men jeg hører klare linjer tilbake til Colony.

    Så får jeg høre det nye albumet, og overraskelsen er like stor. Men ikke fordi jeg synes det var like bra som singelen, dessverre. Førsteinntreykket etter første gjennomhøringa var vel greit nok, men forventningen etter å ha hørt sporene på singelen ble ikke innfridd. Etter flere gjennomhøringer i dag så sitter jeg og lurer på hvorfor de tre beste sporene de snekra sammen i studioet i vinter ble skvisa ut som fillere på en singel? Jeg tviler på, i likhet med anmelderen her, at den nye «sounden» kun skyldes bandets naturlige utvikling. Låtene fra singelen viser jo veldig tydelig at de fremdeles har noe av det gamle i seg.

    Er du gammel fan og føler du må ha denne plata for å gjøre samlingen komplett, så prøv iallfall å få tak i den japanske utgivelsen av albumet, med de tre bonussporene fra singelen. Og liker du absolutt ikke den nye sounden til In Flames, så bør du kanskje allikevel sjekke ut den nevnte singelen.

    Jeg for min del kommer nok til å høre en del på dette albumet fremover, og jeg kommer definitivt til å fortsette å gå på konsertene deres, men om 20 år så vil jeg trolig se tilbake på dette albumet som et av bandets svakeste frem til 2008.

  6. Du e en stor idiot…Come Clarity og A Sense Of Purpose e to av de beste albumene som er blitt laget i nyere tid

  7. Mener at dette hittil er In Flames beste album, har selv alle albumene, mye bra og hente fra hvert eneste ett av dem, men dette er definitivt det beste til nå.
    Men som du sa, dette albumet er nok til den yngre garde av Metal-fans, ettersom jeg ikke er eldre enn 16 år selv, og alle vennene mine på omtrent samme alder mener det samme om albumet.

    Alt er jo selcfølgelig smak og behag, skal ikke kalle deg idiot fordi du sier at dette albumet ikke var noe bra, uansett om det frister litt.

    Yngre In Flames fan – Behå.

  8. In flames klarer fortsatt å gi meg gode,melodiøse riff. Jeg er godt fornøyd. Og som grafisk illustratør og designer kan jeg si at albumdesignet er på linje med Riggs himself. Korn kan bare drømme om en så fullkommen visjon uansett hvor kommersielle.

  9. Herregud.. Blir oppgitt av dere «hardbarket» In Flames-fans. Du starter hele anmeldelsen med å være skeptisk til det bandet uttaler seg om. Hva faen for en fan er du da a? Du kan brette deg ut i så mange fine ord og flotte setninger som mulig i anmeldelsen din, men du kommer ikke unna: Du er forbanna illojal. DET SAMME gjelder deg, joakuka.

    Hvorfor i helvete sitter dere å snakker som sure gamlinger; «Det var bedre før. Alt var bedre før» Dere er ikke fans i det hele tatt, dere er forbanna kritikere som er skeptiske til alt «nytt» som skjer. Jeg skal med hånden på hjertet si at jeg likte Come Clarity bedre, mye hardere og mer rocket album, men ikke kom å si at dette her er dritt da.

    Hva annet hører du på som du klassifiserer som «ikke dritt»? Skulle gjerne satt av en kveld med deg altså, og diskutert den dritt smaken din, og de drittkommentarene dine. Jeg HATER illojale personer.

    Fans? Pissprek. Hold dere unna In Flames-materiale da, dere fortjener Soilwork. Kos dere.

  10. Det gjorde vondt. Den med Soilwork altså. Illojal? Du må mene de fem svenskene, ikke meg. Det VAR bedre før. Fra nå av er jeg medgangssupporter.
    Ser uansett frem til den kvelden med deg! Jeg tror vi får det trivelig, og kommer frem til at vi liker mye av det samme. Så skåler vi og blir brødre i blodet.

  11. Hei hei hva tar du meg for? Gjorde vondt? Det er alt du har å komme med? Jeg er ikke en liten fjortis som sitter her å slenger dritt, så kom igjen med kommentarer.

    Hehe så du kaller de fem svenske illojale? Og hvem er de illojale ovenfor? Sier du at de skal basere sin musikk på hva fansen liker? Da blir det jo så mainstream som det kan få blitt, garantert salg de da jo. De må jo kunne eksperimentere, og slippe det de har jobbet hardt med. Du kan ikke mene og tro at de hadde brukt masse tid og energi på ny plate med tanken «nå skal vi lage radiohits»? In Flames? Illojal.

    Mye av det samme kan det gjerne hende vi liker, men du skulle forsvart dine standpunkter meget bra. Synes ikke argumentet om at det var bedre før fungerer. Fordi da hadde de mindre fans og du kunne lettere klassifisere det som anti-mainstream-radiohits eller hva?

    Skåler gjerne flere ganger, sier jeg aldri nei til, men first things first.

  12. In Flames HAR allerede eksperimentert lenge, og jeg har ikke hatt større problemer med det. Frem til nå. Det er ikke mainstream-argumentet som veier tyngst; da ville jeg buttet mot allerede ved ‘Reroute’. Det er faktisk mangelen på gode låter, mangelen på oppfinnsomhet (altså ‘safingen’ med greie og velkjente hooks), og ting jeg mener bandet burde holdt seg for gode for (balladene og resirkulering av swedecore). Kommersielt orientert stagnasjon vil jeg kalle det.

    Dette med illojalitet. Jeg svarte bare på påstanden din. Jeg mener at jeg ikke er mer illojal mot bandet enn bandet er mot meg. Jeg har ikke kjøpt sesongkort for å si det slik.

    Jeg føler at melodeath generelt begynner å vasne, og Soilwork er et glimrende eksempel på dette. Snurr heller ‘Slaughter of the Soul’ og ‘Heartwork’ en gang til.

  13. Er enig med bl. a. Jotun og Welhaven. Jeg er drit lei av gamle emo folk som sitter å griner over at de ikke lenger har gurgle lyder og drit som vocals osv.
    Grunnen til at de blir mer populære er fordi musikken blir bedre..
    Kanskje mange som synes at growling er fett, men Anders sine vocals kan ingen kødde med.. beste plata jeg har hørt på lenge, ikke en dårlig sang.

  14. På meg kan det virke som om du ganske enkelt ikke liker metal. Ref. ‘gurgle lyder og drit som vocals’. Da skjønner jeg godt at du kan like denne platen.

  15. liker alle platan til in flames, og denne havner på en 3. plass,etter come clarity og clayman, om æ skal rangere platan.
    var egentlig litt skuffet over dette albumet første gang æ hørte den, men det her e en plate som vokser nåkka jævli etterhvert som man hører på den.
    klart at gitarsounde på den her plata virker litt tamt, men tromminga lyder himmelsk, d samme med mr. friden.
    litt synd at den eneste låta som skiller seg ut er the chosen pessimist, platas dårligste spor. det vil si at den er ikke så verst når den først starter opp, men det tar alt for lang tid før den virkelig gjør det… men jeg ville gitt sporet 9/10 fordi den skiller seg ut og gjør de andre låtene bedre.
    favorittene mine er the mirror’s truth, i’m the highway, sober and irrelevant og drenched in fear.
    alle sangene er egentlig bra.
    låta med dårligst «karakter», er sleepless again, den gir jeg 8/10
    det er på mange måter et best off album, selv om det egentlig ikke er det. det har drag fra alle tidligere album. disconnected, sleepless again, sober and irrelevant and drenched in fear minner meg spesielt mye om clayman soundet. move through me er en blanding av touch of red and insipid 2000.
    dette er faktisk et sterkt album som anbefales, og ikke gi det opp første gang du hører på d!

  16. Personlig syns jeg dette her er dritt, med noen lyspunkter som ikke er fullt så dritt. Og etter min mening skal man være kritisk til det et band man er fan av gir ut. Er man ukritisk og «liker» alt et band gir ut, blir det helt ræva til slutt. In Flames er fortapt uansett. Er nesten ikke vits i å engang håpe på noe bedre neste gang. :,/

  17. Fin skive det her, laaangt unna 4.5\10, heller en god 7-er tenker jeg….men folk får mene hva de vil. Det er opp til enhver.

  18. Tilbaketråkk: Musikkåret 2008 « Niflheim

  19. In Flames beste album til nå!
    Kommer sikkert til å bli peppret av «harbarka fans» som det blir kalt, men det driter jeg i.
    Genial musikk!!!

  20. Tilbaketråkk: 10 skuffende album fra ellers gode band « Niflheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s