Anmeldelse: Entombed – Serpent Saints

entombed_serpent-myspace.jpg

Entombed – Serpent Saints, 2007

Entombed / Serpent Saints – The Ten Amendments
Rating: 9/10 — Dødsbra
Selskap: Threeman Recordings
Release: 25.06.2007
Studio: Sound Land Studios, Stockholm
Produsent: Entombed

Entombed overrasker med en glassklar produksjon og en stemningsfull innledning, uten at det nødvendigvis er god stemning vi snakker om her. Og snart merker vi at det er death med en klype thrash som gjelder igjen. Borte er den rølpete punken og den lavmælte bluesen. Tittelsporet gjør på ingen måte skam på albumet, og Entombed er i sin beste form siden Morning Star. Nytt av året er high-pitched skriking, jmf. Napalm Death, og gir bandet en ny dimensjon av galskap i registeret.

Det tar seg betraktelig opp på Masters of Death et toleddet monster av en låt. Tett, tung og smektende på samme tid. ’We love it, like you love Jesus’, messer Petrov med overbevisning. Amok er en tilstand som Entombed leverer så det holder, men etter en markert oppbygning, noe som også er en nyvinning. Petrov iverksetter en dialog mellom de to vokalsporene, noe vi ikke har hørt siden Clandestine. Låten er mer vokaldrevet, og mangler dermed noe flyt, hvilket Thy Kingdom Coma gjenoppretter suverent. Faktisk kunne opptil flere av låtene figurert på debuten, noe som umulig kan være en dårlig ting. Samtidig har strukturene en mer moden dynamikk, hvor bandet tar seg tid til å utforske og bygge opp lydbilder og atmosfærer.

When In Sodom har jeg knyttet bekjentskap med via fjorårets EP, og minner en hel del om ’Chief Rebel Angel’ i formen, uten å noensinne oppnå den samme autoriteten. Jeg er likevel godt fornøyd med låten, og den setter seg lett i øregangene. Både hard, rask, dyster og vakker. In The Blood er mer avmålt, med et medium tempo og fokus på groove. Den huser også et mørkt refreng, og er medrivende og balansert.

Ministry har (nesten selvsagt) et industrielt preg med korte, separerte riff, som etter hvert blir mer organiske. Entombed utforsker et nytt musikalsk uttrykk, og ikke uten en viss suksess. The Dead, The Dying and The Dying To Be Dead er en leken tittel, og lefling med black death metal står på agendaen, noe de behersker godt. Det sier seg selv at refrenget blir noe langt, men Petrov ordner biffen denne gangen også. Kanskje ikke Entombed mest spennende låt, men like fullt interessant.

Warfare Plague Famine Death er en oppramsing av ting det er kjedelig å bli utsatt for, men låten er desto lengre fra akkurat det. En glimrende beat, og en aldri så liten homage til Bathorys mer upbeat materiale. Bortsett fra at jeg skulle ønske at gitaren var litt lengre opp i mixen er jeg storfornøyd. Love Song For Lucifer setter strek for utgivelsen, og er en atmosfærisk outtro med rumlende lydeffekter og salmeliknende messing.

Et Entombed i storform her, så ikke hør på eventuelle surmagede og kjetterske kritikere.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s