Anmeldelse: Chimaira – Resurrection

0000000266_520x520.jpg

Chimaira – Resurrection, 2007

Chimaira / Resurrection
Rating: 7/10 — Gangbar metalcore
Selskap: Nuclear Blast
Release: 06.03.2007
Studio: Spin Recording Studios, Long Island
Produsent: Jason Suecof

Etter den solide utgivelsen The Impossibility of Reason i 2002 skulle Chimaira ta fatt på oppgaven med å erobre verden. Slik gikk det ikke i første omgang. Deres særdeles kompetente trommis Andols Herrick fikk problemer under turneen og dro hjem for godt (godt dokumentert på dvd’en ’The Dehumanizing Process’). I tillegg hadde noe av luften i metalcore-ballongen begynt å sive ut da det var tid for deres neste, og ambisiøse utgivelse Chimaira. Resultatet var lite presse og labert salg, noe produktet også måtte ta sin del av skylden for. Roadrunner var sin tradisjon tro, og droppet dem fluksens. På ingen måte negativt, ettersom bandet nå har endt opp på adskillig mer kredible Nuclear Blast. Andols Herrick tok igjen plass bak settet, og det tordner som aldri før.

Tittelkuttet Resurrection åpner skiven, og er et realt comeback til det mer intrikate og tunge, en låt som gir assosiasjoner til ’Pure Hatred’. Vi rykker videre med Pleasure in Pain, en kort og smertefri låt av den mer oppskriftsmessige sorten. Worthless blir en anelse repeterende idet Mark Hunter brauter slagordet for femtende gangen i denne uptempo saken, som ellers kan sies å være rimelig typisk for Chimaira. Blastbeats, litt synth, travle riff og en kort solo.

Six drar det hele ned på tempoet i starten, med klimpring og arabiske toner. ’Never back down, destroying everything’ messes det, og jeg griper meg i å lure på om jeg kan ha hørt noe liknende før. Hvilket jeg antakelig har. Til tross for småbillig poesi svinger sporet greit nok, og riffingen er lånt fra Machine Head. Midtveis i de ni minuttene tar det seg virkelig opp, først gjennom sjelfull koring, dernest gjennom vakkert soloarbeid signert Rob Arnold.

No Reason to Live er jo en trivelig tittel, og innledes sågar av særdeles trivelig rytmisk riffing. Et gromt riff har reddet mang en låt; se ellers mine synspunkter hva angår ’Pleasure in Pain’. Men for all del, jeg kan leve med en og annen filler her og der. Killing the Beast er derimot problematisk. Låten gaper over mer enn den evner å svelge, og varierer voldsomt i struktur. En anelse Meshuggah, litt standard Chimaira og et hint av Alice In Chains. Kanskje noe som burde vært adoptert av Devin Townsend?

The Flame fjerner min tiltagende depresjon som dugg fra solen, og markerer solid avstand fra det eksperimentelle – i beste forstand. Hurtig og sinna låt, med et herlig break som i min subjektive vurdering er det flotteste riffet fra duoen Arnold og DeVries noensinne. En låt som raser forbi og etterlater deg i en eim av svovel. Hvilket forsåvidt også End it All har en viss suksess med, gjennom større satsning på groove og mer catchy refreng. Det føles som om albumet har kommet inn i det riktige sporet etter en kronglete start, og jeg kan i større grad simpelthen bare nyte musikken.

Black Heart bekrefter forrige utsagn – et spor som gnistrer av kreativitet og metalmuskler. Tør jeg kline til med Man of the Match?

Needle sporter gallopp-riffing, samt enkelte frådende balls-out partier. Om gutta ikke var aggressive tidligere, så har de nettopp angrepet av munn- og klov ispedd rabies. Empire blekner litt i denne gullrekka, og er på langt nær like mektig som tittelen antyder. Ikke avføring på noen måte, men litt avmålt. Kingdom of Heartache er en fornøyelig affære, hvor rytmeseksjonen får kjørt seg grundig. Paralyzed avslutter ballet, og er en tittel som inngir assosiasjoner til en virkelig seig ballade. Den gang ei. Tre minutter med heftig, men dessverre noe intetsigende muting bringer det hele i havn. Vi har altså tretten spor, med en samlet spilletid på en time. Jeg kan si meg fullt nøgd med førti minutter på en LP, noe en velfortjent runde med saksen kunne sørget for. Kvalitet foran kvantitet kunne potensielt gjort denne skiven udødelig.

Kall meg gjerne en åndssnobb, men innimellom etterlyser jeg litt mer tankevirksomhet bak Hunters tekster. The Impossibility of Reason handlet my om dameproblemer, ihvertfall så langt mine egenskaper innen tekstanalyse evnet å konkludere. Jeg kjøpte det i hvert fall da (i dobbelt forstand). Jeg er litt vanskeligere nå, selv om jeg ofte anser tekstene som rein staffasje.

Det er en viss fare for at Chimaira blåste sjansen til å bli virkelig svære, men legger altså nå inn en sen, men overbevisende søknad – tross et skiftende klima for båsen de er satt i. En god metalskive blir god nettopp fordi den opererer uavhengig av rådende trender. Mer enn god altså, men ingen klassiker.

Advertisements

3 thoughts on “Anmeldelse: Chimaira – Resurrection

  1. Chimaira

    Skrevet av: Jølle , 13.03.2007 kl. 03:13

    Nye skiva er rett opp der sammen med Impossiblity Of Reasons. «Chimaira» ble litt for ujevn for min smak, men hadde sine øyeblikk. Resurrection er ei knallsterk plate, og er definitivt med i kampen om «Årets plate» i 2007.

  2. hmm….Gode anmeldelser!

    Skrevet av: Jens , 29.05.2007 kl. 11:57

    Er enig i det meste, bortsett ifra at Wolves er den beste låten på The Blackening OG at mark hunters tekster er for enkle…….Som i The flame, der han skriver om voldtekt, synes jeg han viser «fortellertalent», tar for seg både den «beskrivende delen» av ett overgrep,og så tar han på seg rollen som overgriper med linjene: «Im gonna pound you into oblivion,im gonna make you fuckin bleed! there is no escaping me, this is your destiny!» med ei meget rå,growl-stemme! Er kanskje ikke dype,underfundige og sjelesøkende tekster,MEN jeg synes det viser «tankevirksomhet», som du så fint kaller det…..Ser også at du har nevnt Alice in Chains her, det mest tydelige hintet av AIC mener jeg er på End It All,der Mark Hunter setter igang med et meget vakkert «Layne-rop» etter ca 1min og 20 sek…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s