Strøket av sensuren

glubb.jpg

Dee Snider

Mange artister har opplevd å få sine åndsverk kneblet, mens andre har frivillig gått med på det. En stor andel utøver også massiv selvsensur for å tilpasse produktet til markedskreftene som rår.

Stort sett er det musikk av sjangre som opprinnelig hadde skarpe kanter som må høvles og files ned for å tilnærmes et minste felles multiplum. Sensur er kontroll over uttrykk og oppfatninger. Dens siktemål er å undertrykke ideer, gjerne med motiver som å stabilisere og fremme et samfunn. Den mest vanlige formen for sensur i dag er utelatelse av elementer, fremfor å totalforby, ettersom dette ofte gjør produktet langt mer interessant for konsumenter. Den rette betegnelsen for slike retningslinjer er moralsk sensur, men innimellom også religiøst motivert. Den sensurerende part finner innholdet støtende og på kollisjonskurs med de verdier som de forfekter. Eksempler på ofre for slik sensur er dataspill, film, musikk, tv/radio og pornografi.

I tidligere dager var organer som BBC kjapt ute med forby musikk selv med de vageste seksuelle hentydninger. Samme medieorgan er også blitt berømte for å nekte spilling av Sex Pistols hit ‘God Save The Queen’. De kunne derimot ikke manipulere salgslistene, men sørget for at tittellinjen forble blank. Politiet trakasserte også bandet under deres fremføring ombord en båt i Thempsen. Kanalens blottla sin agenda også gjennom intervjuer med bandet, hvor programlederne etter beste evne forsøkte å drite dem ut. Den ønskede virkningen på den yngre garde var selvsagt fullstendig fraværende.

Da ‘Relax’ med Frankie Goes To Hollywood ble nektet spilt på Radio1 i England, gikk også denne singelen rett til topps. Det ble pinlig klart at totaltforbud virket mot sin hensikt.

Utrolig nok har også klassisk musikk, uten et eneste ytret ord, blitt funnet for kontroversielt for massene. Den Israelske indignasjonen over tyskere er fremdeles høyst levende, og den dag i dag er det skandale å oppføre et stykke av Wagner eller Beethoven.

I den vestlige kulturen er det per i dag først og fremst stygt språk som bekjempes. I motsetning til film, redigeres lyrikkene i både musikkvideoer og på plate. Ofte står plateselskapet selv bak dette, for å kunne få musikken spilt hos enkelte tv-kanaler og radiostasjoner. Noen mediekanaler tar imidlertid saken i egne hender. Tidligere opplevde lytteren det mildt sagt irriterende ‘bleep’et; rett og slett en pipelyd som kvalte det virkelige ordet. Etterhvert klippet man bare ut ordet, slik at kun instrumentene kunne høres. Live radio og tv er mer innfløkt, men dette har man løst med tidsforsinkelse, hvor man vil ha tid til å redigere bort banning, bare bryster og andre audiovisuelle overgrep.

Om man gløtter på en video av en noenlunde kredibel hip-hop artist, blir sensuren påfallende plagsom etterhvert. Rapping var et agressivt fenomen, som tok for seg sosial urettferdighet og hat overfor politi og rivaliserende gjenger. Språket ble dermed noe saftig. I denne spede starten ble sjangeren neglisjert av markedskreftene, men da tekstene endret seg til annonsørplasser for dyre biler, smykker og klær, manglet det ikke på spilletid.

Men fremdeles er det noen artister som i anfall av nostalgi blir stygge i munnen. Dermed er det fortsatt bruk for slike språklige familie-filter. Listen over ord og betydninger offentligheten ikke kan tåle omfatter fortsatt seksualliv, men også henvisninger til vold, rasisme, kuler og krutt.

Omtrent all musikk av Rage Against The Machine ble ansett som upassende av Clear Channel etter 9/11. Andre band som også ble nektet spilletid var Black Sabbath, AC/DC, Alice In Chains, The Clash, Dio, Guns n’ Roses, CCR, The Doors etc. etc. Tilsynelatende var det viktig at lytterne ikke skulle bli påminnet noen av verdens realiteter.

Men jeg vil ta en kikk på utfordringene hard rock og metal har møtt. De mest kontroversielle musikksjangrene har selvsagt opplevd motbør de også. Man kan si at det hele begynte i 1985 med The Parents Music Resource Center (PMRC). Dette var en amerikansk kommite grunnlagt av en rekke kongresshustruer. Banden ble ledet av Tipper Gore (kona til senere visepresident Al). Deres misjon var å opplyse ansvarlige foreldre om alarmerende trender.

Kommiteen hevdet at rock oppfordret og glorifiserte vold, narkotika, selvmord og kriminalitet gjennom deres tekster, og hadde som mål å sensurere og aldersregulere utgivelser. De mente musikken var et utslag av moralsk forfall, i første rekke nedbrytningen av kjernefamilien. I deres forenklede forestillingsverden ville barn av skilsmisser være ekstra mottakelig for påvirkning utenfra.

PMRC ble opphavet til stickeren som vi alle har sett. ‘Parental advisory: Explitic lyrics eller contents’. Denne skulle gi foreldre en pekepinn på hvilket materiale barna deres var i besittelse av. Men før denne stickeren kunne nå markedet, måtte Recording Industry Association of America (RIAA) overtales. PMRC skaffet seg selvsagt fiender underveis, blant andre Frank Zappa, Dee Snider og Jello Biafra, og disse argumenterte med at tiltaket var i strid med the First Amendment. Det fantes dessuten ingen klare standarder når det gjaldt moral, og de fryktet at kommiteen ønsket å kontrolle og forby deler av plateindustrien. Spesielt Zappa utmerket seg, med uttalelsen om hvordan PMRC behandlet flass med halshugging.

Samme år fikk Tipper Gore presset sin mann, daværende senator i Tennesee, til offentlige høringer i senatet omkring pornografisk innhold i musikktekster. 15 låter var plukket ut, og gjerne referert til som ‘the filthy fiftheen’ i media. Her følger listen:

Cyndi Lauper – “She-Bop” [Sex and Masturbation]
Venom – “Possessed” [Occult]
The Mary Jane Girls – “In My House” [Sex]
Black Sabbath – “Trashed” [Drug and Alcohol Use]
Mercyful Fate – “Into the Coven” [Occult]
Def Leppard – “High ‘n’ Dry” [Drug and alcohol use]
W.A.S.P. – “Animal (Fuck Like a Beast)” [Sex]
Madonna – “Dress You Up” [Sex]
Twisted Sister – “We’re Not Gonna Take It” [Violence]
AC/DC – “Let Me Put My Love Into You” [Sex]
Motley Crue – “Bastard” [Violence]
Vanity – “Strap on Robby Baby” [Sex]
Judas Priest – “Eat Me Alive” [Sex]
Sheena Easton – “Sugar Walls” [Sex]
Prince – “Darling Nikki” [Sex and Masturbation]

Mange historier trenger en helt, og det var Dee Snider fra Twisted Sister som ble motstandernes poster-boy. Dee ankom høringene i et klesvalg som minnet mest om en transvestitt. Men han hadde forberedt seg grundig, og svarte godt og kontant på spørsmålene fra Al Gore. Snider fortalte kommiteen at han var en kristen mann, og han ikke kunne se noen sammenheng mellom banning og religion.

Allerede før høringene var ferdige bestemte RIAA seg for å virkeliggjøre PMRC drømmer, og gikk med på explicit-merket. Wal-Mart var raskt ute med å nekte å ta inn plater som bar dette merket, og ivrige politikeren forsøkte å kriminalisere salg av slike utgivelser til mindreårige.

PRMCs iherdige arbeid må i ettertid dømmes som en total fiasko. Amerikanske band kunne nå gå mye lengre, så lenge de hadde stickeren på coveret. Stickeren ble et forsvar mot kritikk, og ble av enkelte sett på som et kvalitetsmerke. RIAA pålegger ikke lengre sine kunder å føre merket, men oppfordrer stadig til det. Dessuten er det idag mange, mindre, plateselskaper som holder RIAA utenfor produksjonen – og som dermed ikke fører merket.

Fremdeles opplever noen band totalt forbud. Amerikanske Cannibal Corpses tidlige album er uønsket i både Tyskland og Australia. Mye grunnet deres coverart, som gjerne fremstiller gørr, blod og innvoller i fri utfoldelse. Band som Slayer Metallica har opplevd kritikk og søksmål i forbindelse med sine tekster.

Noen band og artister vet å sko seg på situasjonen. De vekker oppmerksomhet gjennom å virke så frastøtende som overhodet mulig. De vet godt at en krangel med de sensurerende organene skaper blest, samtidig som de kan nyte martyrstatus overfor sine fans.

I dagens politisk korrekte samfunn er selvsensuren enorm. Det handler om å nå så mye kjøpekraft som mulig. Man er også uhyre redd for å støte fra seg selskaper, distributører og potensielle sponsorer. Penga rår her også gitt.

Reklamer

6 kommentarer om “Strøket av sensuren

  1. nostalgi…

    Skrevet av: robheart (robheart) , 22.07.2006 kl. 10:29

    Dette er popkulturhistorie! Var bare fjortis mens dette stod på og fikk aldri med meg hele historien. Takk for «the filthy fifteen», fikk meg til å tenke på et intervju jeg hørte på radioen med et metalband der de sa noe sånt som at «det var synd at band måtte gå gå på kompromiss med sin integritet og synge om ting de kanskje ikke stod inne for for å få merket plata si med det kule «explicit lyrics»-merket…

    Kom også på en tekst av Manic Street Preachers som hinter direkte til Tipper Gore (det navnet er jo explicit i seg selv) der Richey James har moret seg med å presse inn så mange kriterier som mulig:

    «Compton – Harlem – a pimp fucked a priest (sex, vold)
    The white man has just found a new moral saviour
    Vital stats – how white was their skin
    Unimportant – just another inner-city drive-by thing

    Morning – fine – serve your first coffee of the day
    Real privilege, it will take your problems all away
    Number one – the best – no excuse from me
    I am here to serve the moral majority

    Cool – groovy – morning – fine
    Tipper Gore was a friend of mine
    I love a free country
    The stars and stripes and an apple for mommy

    Zapruder the first to masturbate (masturbasjon, sex)
    The world’s first taste of crucified grace (blasfemi?)
    And we say there’s not enough black in the union jack
    And we say there’s too much white in the stars and stripes

    Fuck the Brady bill
    Fuck the Brady bill
    If God made man they say
    Sam Colt made him equal (vold)»

  2. Bra artikkel

    Skrevet av: Ole , 09.08.2006 kl. 17:02

    Anbefaler folk å se; Metal – A Headbangers Journey.
    Der får du blant annet se når Dee Snyder hudfletter Tipper Gore og resten av komiteen :D Pricless!

  3. John Denver

    Skrevet av: Voggis , 05.08.2006 kl. 09:36

    Det burde nevnes at Tipper Gore’s representant for den folkelige og moralsk korrekte musikken i høringen var John Denver. Tipper Gore og co hadde tydeligvis gjort en dårlig jobb på forhånd, for John Denver hadde opplevd mange ganger at hans låter hadde blitt sensurert og diskutert for umoralskhet. Blant annet låta Rocky Mountain High var total forbudt på amerkikanske radioer, og i mange stater er denne fremdeles bannlyst. Høringen var vel bortimot bare en formalitet siden merkingen av plater, videoer, bøker osv allerede var igangsatt…

  4. Du har glemt..

    Skrevet av: DeNoor , 28.08.2006 kl. 04:59

    En stor stor helt; Frank Zappa, som også var inne til flere høringer hos PMRC og fikk på pukkelen for sine tekster som ikke akkurat manglet fy-ord…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s