Pantera

pantera

Pantera er vel stort sett det eneste bandet eg kjenner til som har en godt skjult back-katalog. Platene fra åttitallet er ikke tilgjengelige i butikker, og har aldri vært promotert i noen grad. Suksessen kom med andre ord ikke billig for det Texas-baserte bandet, men de albumene som derimot er tilgjengelige har gjort sitt til at jeg mener Pantera var førsteklasses. Når jeg sier var, skyldtes det først en bitter splitt, og deretter en tragedie som ikke levner noen sjanse for en reunion. Pantera betyr ‘panter’ på en rekke språk, men gruppen hentet navnet sitt fra sin hjemby Pantego.

Bandet ble startet opp av talentene Vinnie Paul Abbott og hans bror Darrell Abbott, med scenenavnet Diamond Darrell, i 1981. Med seg på laget hadde de bassist Tommy Bradford, gitarist Terry Glaze og vokalist Donnie Hart. Gutta var i femtenårsalderen, og covret Kiss og Van Halen på nattklubber i Texas. De kom også til bords med eget materiale, i glam-metal ånden.

Året etter forlot Hart bandet og Glaze tok vokalen. Rex Rocker (senere kjent som Rex Brown) tok over bassen. Bandet turnerte sørstatene, deriblant Oklahoma og Louisiana i tillegg til hjemstaten. De fikk jobben som support for Stryper, Dokken og Quiet Riot – som i sin tur hjalp til å reklamere for debuten ‘Metal Magic’.

Metal Magic (1983)
Albumet ble lansert på egen label, produsert brødrenes far Jerry Abbott. Jerry hadde en fortid som country-musiker, men dette albumet var pur glam. Inspirasjonen er helt klart Kiss og Def Leppard. Markedet for glam og Shockrock var rimelig mettet i ’83, og Pantera nådde ikke lenger enn hjemmepublikummet.

Projects in The Jungle (1984)
Samme produsent, og kvaliteten hadde kommet seg. Utgivelsen låt bedre, og låtene var litt mer varierte og spennende. Pantera i større grad inspirert av Aerosmith enn tidligere, og Dimebags riffing begynte å gjøre seg gjeldende.

Jeg har ikke hørt gjennom disse første platene nok til å kunne bedømme dem. Soloene er greie, men Pantera var deltakere i en cheesy trend jeg aldri helt falt for. Med det på minnet er jeg oppriktig glad for at de ikke slo igjennom på åttitallet. De fire første platene er for spesielt interesserte.

Pantera fortsatte turneringen, og ga tilogmed ut en hjemmevideo – noe de skulle bli notoriske med etterhvert. Men stort større suksess en svette nattklubber ble det ikke. Og deres neste album ble også sluppet på egen label.

I am The Night (1985)
Mer glam, men også en lengsel etter klassisk heavy metal. Dimebag legger seg tett opp til Judas Priest ved enkelte anledninger, uten at resten av medlemmene følger etter.

Terry Glaze kastet inn hanskene etter denne utgivelsen, og formet sitt eget band Lord Tracy. Bandet begynte letingen etter en ny vokalist, og kom over talentet Philip Hansen Anselmo i New Orleans. Mye av hans fortid er ukjent, men vi vet at han vokste opp i sentrum av New Orleans med en voldelig og alkoholisert far. Som femtenåring rømte han hjemmefra og bodde delvis på gaten.

Power Metal (1988)
Fremdeles ikke groove metal, men de verste glam elementene hadde forsvunnet. Phil holder mest fast på de lyse tonene riktignok, men en aldri så lite edge er hørbar nå og da. Albumet sikret imidlertid gjengen platekontrakt på Atco Records, etter at Pantera ifølge seg selv hadde blitt avslått 28 ganger av samtlige selskap på klodens overflate. Selskapets representant Mark Ross hadde strandet i Texas på grunn av orkanen Hugo, hvor han overværte et show med bandet. Bandet var klar over Ross’ nærvær og ga absolutt alt på scenen. Resten er metalhistorie.

cowboysfromhell.jpgCowboys From Hell (1990)
Bandet vokste med tilliten, og forlot glam’en for godt ved neste utgivelse. Terry Date produserte, og var lydør for Anselmos hardcore punk influenser. Selv kalte de den nye retningen for power groove. De hadde tydeligvis synset thrashens fall, og satset i større grad på tyngde og intensitet. Riffingen er kanskje thrash opp av dage, men langt mer midtempo og med et større musikalsk spekter. Dimebag leker seg gjennom platen, og viser seg som en virkelig virtuous gitarist. Bare hør riff’O’ramaet som utspiller seg på ‘The Art of Shred’.
Phils vokal er hovedsaklig raspende brøling, men innimellom treffer han de høye tonene. Vinnie Paul har lagt for dagen et teknisk imponerende trommespor, og når alle disse elementene møtes er resultatet eksplosivt. Pantera hadde med ‘Cowboys from Hell’ kommet opp med en unik og medrivende sound, som var maskulin inntil det parodiske.
Men det var også rom for ballader, og Pantera har da også laget noen av de mest minneverdige. På denne platen figurerer ‘Cemetery Gates’ og ‘The Sleep’. Dette er stort sett den eneste gangen bandet drar tempoet fullstendig ned, mens ‘Domination’ kanskje er den raskeste. Andre kjære minner er det fantastiske tittelsporet som åpner albumet, ‘Primal Concrete Sledge’, ‘Heresy’ og ‘Clash With Reality’. Det er vanskelig å ikke gi denne platen full pott, ettersom den på en god dag er min absolutte favoritt – hvilket sier noe om bandets varierte utgivelser.

Pantera ble raskt et navn, turnerte og klinte ut en hjemmevideo med fabelaktige konsertopptak. Litt kritikk sveipet over bandet på vegne av Exhorder, som mente det hadde ‘stjålet’ groove soundet. Noen mente Exhorder var Pantera uten et stort plateselskap i ryggen. Aller mest sannsynlig var det nok at bandet desperat forsøkte å kapitalisere på Panteras suksess. Mustaine kom nær sagt som vanlig med enkelte negative kommentarer, men dette var nok mest i fortvilelse over at Dimedag hadde glidd mellom hendene hans.

panteravulgardisplayofpower.jpgVulgar Display Of Power (1992)
Ny runde i studio fulgte, denne gangen for å garantere gjennombruddet. Samme produsent og fokus på foredling av det banebrytende soundet, men i dette tilfellet med en knusktørr produksjon. Platen ble tettere og mer intens, og hardcoren hadde fått større gjennomslag – på grensen til grindcore. Bare coveret varsler om en musikalsk knyttneve i trynet, og platen er på mange måter en av de tyngste jeg har hørt. Dimebag leverer også en større melodisk groove, gjennomført med feit riffing tyngre enn bly og soloer som gir hakeslepp. Anselmo har latt de høye tonene fordampe, og formidler tekstene ropende og brølende i hardcore-tradisjonen. Tross alle disse tankene er det vanskelig å resolutt plassere dette albumet innenfor noen sjanger, inntrykkene hagler albumet gjennom og det beste er simpelthen bare å nyte.
Det innledes med ‘Mouth For War’, en teknisk og knusende tung låt. ‘Walk’ oppviser et stakkato og brutalt groove, og er vel blant de mer kjente låtene fra dette albumet. ‘Fucking Hostile’ er platens raskeste ved siden av ‘Rise’, og en real utladning. Tekstene viser til mye sinne og frustrasjon, om svik og bitre realiteter. De er personlige, og den glimrende ‘This Love’ er bittersøt i all sin vrede. Platens andre semi-ballade er ‘Hollow’, men begge ender de opp i rasende tempo, skriking og riffing. Uansett hvordan man vrir og vender finnes det ikke et eneste svakt spor her. Et mer tydelig motsvar til grunge’n kunne ikke gis.

Albumet gjorte Pantera kjent for massene, og dets høyste plassering på Billboard var en pen 44. plass. Hjemmevideoen ‘Vulgar Videos’ lot oss følge galskapen på nært hold, som også den neste skulle gjøre. For morsom og dekadent underholdning vil jeg anbefale dvd’en som samler alle hjemmevideoene under ett cover. I tillegg inneholdt videoen konsertopptak fra Moskva og musikkvideoer. Samtidig begynte Phil å utvikle et negativt forhold til media og musikkpresse.

pantera-farbeyonddriven.jpgFar Beyond Driven (1994)
Bandet hadde skiftet selskap og landet på EastWest Records. Terry Date var likevel beholdt som produsent. Albumet hadde en seigere dimensjon enn sist, og inneholdt en versjon av Black Sabbaths drømmende ‘Planet Caravan’. Men på mange måter er den enda mer ekstrem enn sist, og er til dags dato det tyngste albumet som har toppet Billboard. Vokalen er enda mer rasende, og Phil spytter ut sitt sinne over lytterne. Trommene er kommet tydeligere frem i lydbildet, og basstrommene smatrer raskere og oftere enn tidligere. Gitaren er noe mer downtunet enn tidligere, med færre dempede riff enn tidligere. Et fint unntak er de innledende gitarlinjene på ‘Shedding Skin’. Bassisten Rex får innimellom lydbildet for seg selv, mye fordi man har utelatt gitarriffing under soloene. Utgivelsen ga oss noen legendariske spor; som hit’en ‘I’m Broken’, ‘Becoming’, råskinnet ‘Five Minutes Alone’, ‘Strength Beyond Strength’ og ‘Slaughtered’. ‘Five Minutes’ var basert på en opplevelse hvor en publikummer hadde terget Phil gjennom hele konserten. Vokalisten oppfordret publikum til å ta affære og rundjule ham, noe som førte til et søksmål. Guttens far ringte managementet og krevde fem minutter alene med Phil. At denne platen solgte så bra, må sies å være et generelt sunnhetstegn?

Anselmo hadde i 1991 startet bandet Down med Rex og kolleger fra Louisiana. I ’95 slapp bandet ‘NOLA’ (et akronym for New Orleans, Louisiana). Platen var rein sludge doom, med hint av country og blues. Platen avstekom en kort turne, hvorpå bandet tok en pause.

Pantera neste album skulle bli en direkte respons på alt gutta mente var galt med metal. Irriterte over grunge og nykomlingen rap metal, lanserte de ‘The Great Southern Trendkill’. Bandet hadde nå fått en fanesak, som de var innstilte på å bekjempe – selv om det skulle koste dem fans. Platen kom plutselig, med minimal promotering, og er i dag ofte sett på som deres mest undervurderte.

pantera_the_great_southern_trendkill.jpgThe Great Southern Trendkill (1996)
Platen ble spilt inn med Terry Date bak spakene for fjerde gang, i Trent Reznors Nothing Studio, New Orleans. Sounden er omtrent den samme som ved forrige utgivelse, dog tempoet tidvis er satt opp til det frenetiske og innimellom er seigere enn tidligere. Men platen har en mer autentisk garasjefølelse over seg, og er langt mindre tilgjengelig. Vokalen er mer skrikende med hyppige overdubs, med en mer ‘demonisk’ følelse, som fikk flere til å miste interessen. Men platen solgte uansett bra nok til å havne på en 4. plass.
Lyrikkene dreier seg langt mer om narkotika, noe som i ettertid ikke er vanskelig å fatte. Spesielt på låtene ‘Suicide Note I/II’ og ‘Living through Me (Hell’s Wrath)’ er dette tydelig. Platen singel ‘Drag The Waters’ ble bra mottatt, og handlet om at det gjelder å ta folks meninger med en klype salt. Dette var den eneste videoen som ble sluppet.
Favorittene på denne platen sitter ikke like tett som tidligere, og jeg vil fremheve ‘Living through me’, ‘War Nerve’, ‘The Underground In America’ og ‘Floods’. Den er tematisk trofast tvers gjennom; en ravnsvart plate uten gløtt av håp. Nettopp derfor vil jeg anbefale den.

Under den påfølgende turneen neste sommer kollapset Anselmo backstage etter en overdose heroin. Hjertestans ble resultatet, men legene klarte å redde vokalisten. Phils misbruk hadde vært skjult for bandkompisene, som naturlig nok ble fortørnet. Narkotika ble tema for diskusjon i bandet, og brødrene Abbott ville ikke vite av det.

Bandet fulgte opp neste år med en samling av liveopptak, kalt ‘Official Live: 101 Proof ‘. Albumet inneholdt også to nye låter; ‘I can’t Hide’ og ‘Where You Come From’. Begge disse er gode låter, som i mine øyne ville hevet ‘Trendkill’, til tross et tematisk brudd. Resten er mer eller mindre gode opptak, men ikke noen ‘No Sleep ‘Till Hammersmith’.

Anselmo begynte etterhvert å fjerne seg mer og mer fra bandet, og hadde forlengst relokalisert til Louisiana. Han forberedte vokalene hjemme, og drev med andre prosjekter. Han kom innom studio for å legge på vokalene, og møtte kun bandet på scenen.

pantera_reinventing_the_steel.jpgReinventing The Steel (2000)
Produsent Sterling Winfield var ny av året og ko-produserte med Pantera. Denne platen var i større grad en fusjon av sounden til ‘Vulgar’ og ‘Far Beyond’, dog mer klassisk metal når det gjaldt tempo. Innimellom går tankene til Black Sabbath. Likevel ble jeg skuffet ved de første gjennomlytningene. Phil spekter av vokale ferdigheter later til å ha skrumpet inn gjennom eksessivt bruk av alkohol og marihuana, og har vokalisten har lagt seg til en mer monoton growl platen gjennom. Pluss i margen fortjenes likevel fordi mange av de vokale overdubsene er fjernet. Jeg syntes også Dimebag virket noe uinspirert ved denne anledningen, først og fremst savnet jeg de utrolige breaks’ene og mellomspillet. Etter en del gjennomlytninger gikk det opp for meg at platen var deres mest fokuserte på mange år, og sounden er ribbet til beinet. Ergo er platen nokså tight, og jeg må gi meg ende over innledingsriffet til høydaren ‘Revolution Is My Name’. Jeg velger å utelate mer namedropping av titler her. Jeg vil bare si at resten av albumet er jevnt over gjennomført og solid. Bare synd de skulle bli deres siste.

Turne fulgte og Pantera ble invitert som headlinere på Ozzfest i tillegg til en europaturne med Satyricon. Deler av turneen ble dokumentert i Satyricons hjemmevideo ‘Roadkill Extravaganza’. Bandet kom godt ut av det med Phil, og sammen med Satyr ble de enige om å starte opp supergruppen Eibon. Anselmo hadde etterhvert virkelig fått opp øynene for ekstrem-metal. Men til dags dato har Eibon bare spilt inn låten ‘Mirror Soul Jesus’ som er å finne på kompilasjonen ‘Moonfog 2000’. Men Phil var lei av turneringen med Pantera, og opptrådte halvhjertet, gjerne liggende, drita full på scenen kveld etter kveld. Han unngikk de andre bandmedlemmene, og hurtet tilbake til sin personlige turnebuss etter endt konsert. Etter turneen var over begynte de motsigende uttalelsene fra Phil å flyte i musikkpressen. Enkelte ganger tilkjennegjorde han at han var ferdig med Pantera for godt, mens andre levnet tilbakekomsten en smule håp. Resten av Pantera var usikre og regnet med at Anselmo skulle returnere etter en ryggoperasjon. De avventet en telefon fra vokalisten.

Men Anselmo hadde andre planer. Samme året reformerte han Down, og sammen spilte de inn ‘Down II: A Bustle In Your Hedgerow’. Forøvrig en glimrende plate. Han var ikke ferdig der, i tillegg til et engasjement i Viking Crown, Necrophagia, Southern Isolation og Christ Inversion, dannet han Superjoint Ritual og ga snart ut ‘Use Once And Destroy’. Også dette en plate som imponerte meg med sin kompromissløse intensitet.

All denne aktiviteten fikk brødrene Abbott til å innse at Pantera hadde kommet til veis ende. Bandet hadde rett og slett implodert og sklidd ut av hendene deres. Skuffede tok de fatt på oppgaven med å danne Damageplan, og albumet ‘New Found Power’ var i handelen omtrent samtidig med Superjoint Rituals andre ‘A Lethal Dose of American Hatred’. Stemningen mellom bandene sank under nullpunktet og en masse hets ble levert i media. Det toppet seg når Anselmo mente at Dimebag Darrell fortjente en omgang juling i britiske Metal Hammer. I ettertid påstod han at sitatene var fabrikkert av magasinet.

metal-hammerFå dager etter magasinet hadde kommet i handelen, den 8. desember 2004, skulle Damageplan opptre på Alrosa Villa i Columbus, Ohio. Den tidligere marinesoldaten Nathan Gale stod langt fremme i publikum. Gale var stor fan av Pantera, men led også av schizofreni. Han hadde hevdet at Pantera stjal sanger han hadde skrevet, og holdt en imaginær hund i kosten. Under bandets første låt hoppet Gale opp på scenen og avfyrte fem skudd i den 38 år gamle Dimebag. To av dem ble avfyrt på kloss hold rett i hodet, og gitaristen segnet livløs om. Han avfyrte totalt femten skudd, drepte ytterligere tre og skadet to. Han var taus under misgjerningen. Han tok den skadde trommeteknikeren John Brooks som gissel, men ble skutt i bakhodet av en hagle. Den første politimannen som ankom åstedet hadde avfyrt skuddet. Gales virkelige motiv for ugjerningen vil vi nok aldri finne ut av, men vi vet at han var i harnisk over oppløsningen av Pantera. Dimebag ble gravlagt med gitar, Kiss-effekter og det hele i Arlington, Texas – med et stort oppbud av musikkens celebriteter tilstede. Anselmo var derimot rimelig uglesett av familien Abbott etter sine intervjuer, og ble nektet adgang til begravelsen. En gråtkvalt Anselmo leverte sin avskjed via video fra SJRs nettsider.

Phil har trukket seg tilbake fra rampelyset i en lengre periode nå, men det ryktes at han vil samarbeide med Kirk Windstein om et band kalt Body and Blood. Om dette ikke blir mer enn et av hans mange Jam-band vil tiden vise. Han undergikk omsider ryggoperasjonen sin, og har gitt tommelen opp for et tredje Down-album. Et tredje prosjekt, det er vanskelig å holde tellingen, er også igangsatt, nemlig bandet Arson Anthem. Anselmo hevder å ha kvittet seg med all narko.

Tilbake sitter Vinnie Paul, som har startet Big Vin Records og skriver for Revolver Magazine. Han har nettopp dannet gruppen ‘HellYeah’ med blant annet medlemmer av Mudvayne.

Uansett hva man måtte synes om Phil, later det til at han er oppriktig lei seg, og ønsker å komme i kontakt med Vinnie Paul. Jeg følger hans videre musikalske krumspring med stor interesse.

Add to FacebookAdd to DiggAdd to Del.icio.usAdd to StumbleuponAdd to RedditAdd to BlinklistAdd to TwitterAdd to TechnoratiAdd to Yahoo BuzzAdd to Newsvine

Advertisements

4 thoughts on “Pantera

  1. Dette er imponerende må jeg si! Fant ut av mange facts jeg ikke visste om Pantera her. Mye bra meninger om albumene dere, ganske like meninger som mine om bl.a. annet Vulgar Display of Power ER noe av det beste som er kommet innen metal! Jeg har ikke så mange fine meninger om 80′ tals Pantera, men det er greit. Døden til Dimebag er det verste som har skjedd, det er forferdelig at han gikk bort så tidlig. «Dimebag was my God!». Har faktisk alri sett Phil Anselmos avskjedsvideo før. Det var overaskende faktisk. Jeg hører litt på Down nå, synes plate to er best. Men ingen av Downs plater kan sammenlignes med Dimebag og resten av Panteras plater. Pantera er bare dødsbra musikk!

  2. Kjempebra skrevet! Leste alt. Spennende og du har god kunnskap, lære nettop masse av yndlingsbandet mitt :D takk

  3. Tilbaketråkk: Thrash metal (1983 - ) « Niflheim

  4. Tilbaketråkk: 10 skuffende album fra ellers gode band « Niflheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s