Idol – The Showdown

idol003_77656g1.jpgDenne ‘talentkonkurransen’ har igjen begynt sin ferd over landet, og teksten har igjen aktualitet over seg. Hovedpersonene er byttet ut, men settingen er den samme.

Det har allerede vært skrevet spaltemetre på spaltemetre om denne talentkonkurransen i alle medier, men jeg føler for å løsne på ventilen uansett. Igår trakk Iselin seg, som første deltaker noensinne. Jeg har kjennskap til denne informasjonen ettersom de nidkjære tabloidene sørger for å holde meg oppdatert til enhver tid. Jeg trenger ikke følge tv-sendingene i det hele tatt. Kongeriket fikk seg altså en knekk, men The show must go on lizm.

Den virkelige tragedien er at avisene flesker til med ene ‘nyheten’ etter den andre om et fenomen som gikk ut på dato en gang i 2004. Virkelige hendelser må vike, dette er tross alt sensasjonsstoff! Man kan nesten lure på om mediehusene gjør dette som en kompistjeneste overfor tv2.
Tv2 er en kanal som har tapt seg grundig i profittens blodtåke. Kanalens kultursatsninger og egne produksjoner finansieres gjennom tomlene våre. Reklamepengene holder ikke lenger, nå skal vi på død og liv være en del av programmet, interaktive til krampen tar oss. Kanalen har for øvrig også tapt terreng på importerte tv-serier, så det er ikke rart at gullkalven ‘Idol’ ruller over skjermen for fjerde gang.

Tv2 er riktignok ikke klassens versting i så måte, men ønsker de egentlig å sammenlikne seg med TvNorge og Tv3?

Tv2 har latt programmets boblende suksess beruse deres gangsyn, og har krampaktig forsøkt seg på konseptet innenfor andre settinger. Floppen ‘Vil du bli filmstjerne’ var dørgende intetsigende, mens ‘Skaperen’ er et bevis på at konseptet ikke er noen universalløsning. De fire første episodene av ‘Skaperen’ ble viet audition, men da 18 oppfinnere var klarert for videre deltakelse, gikk luften fullstendig ut av programmet. Hva gjør vi videre? Jo, mere snakk, mindre handling. Mye skrik og lite ull, eller store ord og fett flesk. Konseptet ble dratt en smule i ‘Skal vi danse’, man hoppet over audition-runden, og lot våre nest fremste kjendiser radbrekke diverse danser i profesjonelt selskap.

Deltakerne i TvNorges ‘Dansefeber’ er i det minste flinkere å danse, men det heseblesende programmet er sydd over den samme råtne lesten, som begynner å lukte så vondt at øynene blør.

Hva blir det neste? Vil du bli bygdetulling?

Dette er kjent stoff, men jeg plukker likevel fra hverandre ‘Idol’ for bedre innsyn. Hele smørja begynner med at tv2 lanserer audition i noen utvalgte storbyer. Her møter det opp tusenvis av håpefulle med ambisjoner om sine fiftheen minutes of riksdekkende shame. De har stjerner i gluggene, og drømmer om å få trynet påklistret et cd-cover, til salgs vis a vis av Liv marit Wedvik på Esso.
Den buktende køen deler en felles drøm om en lysende pop-karriere; å kunne leve av sin lidenskap. Det er nesten så man blir varm om hjertet og klam i øyekroken.

Køen siles av de ansatte i programmet, de tar først videre de helt håpløse og de som faktisk kan synge.
Mellomsjiktet, altså de som synger greit, men ikke wunderbart, siles på to premisser. Deltakere med fullstendig manglende selvinnsikt og store fakter slippes inn, det samme gjelder deltakere som har kledd seg blendende moteriktig – og fremstår som ‘kule’. Selv bumerket storfe kan vise til mindre grad av flokkmentalitet enn gutter som kler seg etter Beckham-malen.

Vel inne hos dommerpanelet blir de unge lovende møtt av en gjeng av grinete, feterte gamliser. En broket forsamling av produsenter, musikkritikere og profilerte radioverter, som for harde livet oser kynisme, svette og såkalt musikalsk erfaring. Dessverre eier de ikke et språk som kan konvertere vokale prestasjoner til konkrete anliggender. Det er ikke lett, og som regel blir det svevende og klisjefylt. Musikk er usynlig, og hadde de bare krøpet til korset og ganske enkelt sagt at ‘dette liker jeg ikke’, ville premissene for bedømmelsen vært ok. Istedet får vi servert gloser som ‘det lille ekstra’, ‘attityde’ og liknende oppstøt som forvirrer mer enn de forklarer.

Bedre blir det ikke av at dommerne kjefter opp deltakere, vel vitende om at de utelukkende er sendt videre for å drite seg ut på tv. Slaktofrene låter selvsagt som en ambulanse, og kanalen vet å benytte seg av klippene i egenreklamen. De trenger også dommerreaksjoner av negativ karakter for å beefe opp dramatikken. Og midt oppi hele sulamitten står programlederne. De styrer programmet med særdeles ustø hånd, lirer av seg de frykteligste blødmer og horrible sketsjer. Det er pinlig, og tankene går til de pårørende i denne tunge stunden. Samtidig er de deltakernes ad-hoc støtteapparat, de er med på både oppturer og nedturer, alltid med en klem og litt tafsing på lur.

Man kan kanskje la seg forlede til å tro at dette handler om å finne den beste deltakeren. At det handler om kunstnerisk verdi, å finne en ekte artist som har noe på hjertet og kan formidle dette på en genuin måte. Bare tanken blir latterlig innenfor disse rammene. For dette er så til de grader gjennomkommersialisert at MacDonald’s fremstår som en rotnorsk kulturbærer i sammenlikning. Alle på settet har en agenda, alle tjener på dette, med unntak av deltakerne som faktisk skaper programmet.
Men i stedet for å kreve sin del av kaken, suser de omkring i en kosmisk, nebular stjernetåke så kraftig at den ville gitt de fleste astronomer brente netthinner gjennom skopet. Svært ofte har dommerpanelet og tv2 sammenfallende interesser når det gjelder deltakerne. De skaper fra første dag profiler, gjennom innslag om utvalgte deltakere. Dette kalles hype, og dommerne stiller seg lydig bak. Utover i finalerundene blir agendaen klarere, men må hele tiden konsolideres for eventuelt nye seere. At samtlige gjenværende deltakere går tenorene en høy gang, får vi til stadighet høre.
Men plutselig kommer slakten. Dommerne jobber for å påvirke stemmene, og selv om X sang bedritent, er hun likevel kveldens
beste. Y sang tålelig bra i mine ører, men blir behandlet som en spedalsk. Som oftest er det flere spedalske enn friskmeldte, men dette er jo bare for å verne om sine favorittbiter.

Så er årets Idol halt i land og verden står klar til å omfavne vinneren. Eller? Finalen er den samme lidelsen hvert år. Foran et hav av fjortiser og enda yngre skrikhalser, står en rørt finalist tilbake og stotrer ‘Dette er heilt sinnsykt’ i det uendelige. Da har skokken allerede spydd ut en ‘idol’ samleplate som har solgt til gull, og har blitt kjendiser. Etter at ‘idolet’ har overbevist oss om hvor sinnsykt det hele er (som om det virkelig trengtes), skal året ‘idol’-låt festes til tape. Låten er alltid produsert av en i dommerpanelet, som også har opsjon på å spille inn plate med vinneren.

Man kan ikke forvente oss allverden av de yngste. Barn er lett påvirkelige, og blir fullstendig overkjørt av hypen. Media fungerer som en bulldozer som kverner både barn og foreldre til medgjørlig beinmel, og selv om ‘idolets’ produkt låter som en diarestorm i en hundekjeksfabrikk, går salget forrykende.

Men ting er i bedring. Kurt solgte heftig bra, men så er han også den eneste brukbare vinneren så langt. En flott stemme, folkelig og karismatisk – også med sans for raffinert hyttearkitektur. Det er nesten så man lurer på hvordan han kunne havne i så dårlig selskap. Nå hadde mannen riktignok en karriere på trappene med Fenrik Lane før han ble innrullert i den første sesongen av programmet, noe som styrker hans kredibilitet – om enn marginalt.

Kjartan ble fort omtalt som en flopp da han ikke maktet å selge like mye plater som verdensidolet. Kanskje ikke så rart når han var i besittelse av like mye utstråling som en svamp. Enda dårligere salgstall opplevde Jorunn med sitt makkverk. Idol er på hell, og det jeg skimter et lite lys i enden av tunnellen.

‘Idol’ er et råttent konsept, uansett hvor mye man maser om win-win. Det er oss, die völke, som lever med støyen, utslippene og plastikkverdiene. Som om ikke det var nok, vi sponser det også.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s