Fildeling: Under platepisken igjen
Gjennom dommen som falt i Sverige på Torsdag, har debatten omkring fildeling inntatt episke proporsjoner. De fire tiltalte fra The Pirate Bay ble servert ett år bak murene, samt en bot på tredve millioner kroner. I første omgang.
Og artistene innbiller seg å kjenne sin besøkelsestid. Nå som de har vinden i ryggen, våger de seg omsider utpå glattisen med harmdirrende og selvrettferdige pekefingre. Det var vel som ventet. Man holder kjeft så lenge man frykter opinionen, for deretter å ta i bruk skylapper idet bransjen gjør seg selv en bjørnetjeneste i retten. En ventende katastrofe vi såvidt bare har skimtet starten på. Ekstra trist er det at Ivar og Grutle fra Enslaved famler seg langs den samme stien; artister som er svært lite utsatt for inntektstap, om vi ser bort fra tapte kroner fra de innerste regioner av Moldova.
Enslaved tilhører et musikalsk segment som nyter en dedikert fanskare, i likhet med det meste av nisjemusikk. Fans som ikke føler de har produktet før de har coveret mellom hendene. Fans som møter opp på konserter og som handler inn merchandise. Fans en døgnflue på listetoppen ville drept for. Tatt i betrakning lettvektere som Surferosa, har jeg større forståelse for sytingen. Artister som hangler videre etter en og annen listeplassering, med målgruppe definert som alt og alle med penger å bruke. Slike band opplever sjelden lojale fans, men derimot konsumenter som i de fleste tilfeller nøyer seg med en sjelløs samleplate. Og samleplater er da vel så brukbare i mp3-format?
Men det er ikke bare artistene som uvørent forsøker å markere seg med surt piss . Høyre er også ute og brisker seg i ly av dommen. En taktisk genistrek som vil lokke velgere fra platebransjen – samtidig som den støter bort og kriminaliserer resten av oss. At både artister og høyre-velgere laster ned vel så mye som den gjengse nordmann, nevnes naturlig nok ikke. Absurditeten i artistenes fremstøt er overveldende. Vil de evne å få massene til å styre klar av nettopp deres produkter? Og hva om de lykkes litt for godt, med det resultat at de styrer unna og vel så det? Sist jeg sjekket, var det fremdeles ingen artister som har sultet ihjel fordi folk lastet ned skiven deres.
Plateselskapet drar stadig frem skremslene om at musikken lider fordi ingen betaler for produktet. At artister må finne seg annet å gjøre, eller at antallet slipp må reduseres.
En artist i normal jobb? Som ikke lenger kan leve av hobbyen sin? Gud forby!
Og om antallet plateslipp og hypede artister reduseres? Satsning på kvalitet fremfor kvantitet er en trussel jeg kan leve godt med. At det reduseres på pengebruken både innenfor selskapslokalene og i artistenes lommer er også jeg ønsker velkommen. Mye av musikken jeg hører på har uansett såpass lo-fi produksjon at det til tider oppleves som et ran.Og om bransjen simpelthen skulle stoppe opp? Vi har da allerede millioner av plater å velge blant.
Det kan gjentas til det kjedsommelige. Piratene er likefullt en lysende inntektskilde idet de møter opp på konserter, kjøper merchandise og sprer reklame via jungeltelegrafen. Hadde det ikke vært for nettet ville musikken deres kanskje aldri nådd ut, spesielt i sjangre media unnlater å promotere. Da hadde artistene måttet finne noe annet å sutre over, og det er til tider en utakknemlig jobb.
Og musikken eksisterer fremdeles uavhengig av plateselskaper. Tro det eller ei.
______________________________________________
Edit 230409: Terje Pedersen legemliggjør skepsisen vi måtte ha mot plateselskaper og serverer oss en real gavepakke i så måte.
Edit 310409: Mer utidig syting og mildt sagt idiotisk pengebruk
