Punk (1975 – )

Punken startet opp som en motkultur som foraktet etablissementet, og gjorde opprør mot alle vedtatte normer i samfunnet. Ungdommelig aggressjon, piercinger, fillete klær og underlige frisyrer var blant faktorene som kjennetegnet bevegelsen, i tett sammenheng med DIY (gjør det selv) holdningen. Bevegelsen hadde sitt utspring i USA og UK, og ble frontet av band som stilte seg bak, eller i enkelte tilfeller originerte budskapet. Blant de første var Ramones, Sex Pistols, The Damned og The Clash – som alle dro veksler på The Stooges og hverandre.

Bandene emulerte de enkle musikalske strukturene fra sekstitallets garasjeband, gjerne bare ved bruk av tre akkorder. De aller fleste tok bruk av vers-refreng formen og en firetakters rytme, som var et minimalistisk brudd med samtidige rockeband. Kompliserte gitarsoloer ble uglesett som selvforherligende. Låtene lå på rundt to og et halvt minutts lengde, men kunne også være tredve sekunders energiutbrudd. Tempoet var høyere enn foregående band, med en tung og tørr trommesound. Trommesettene var minimale, og inkluderte kun de høyst nødvendige trommene.

Vokalen ble gjerne fremført nasalt eller skrikende, og tekstene la ikke fingrene imellom i sine sosiale og politiske kommentarer. Den urbane miseren var et gjennomgående tema, og Sex Pistols gikk rett i strupen på kongehuset – med alt det ubehaget det medførte.

Frasen punkrock hadde sitt opphav i ordet betydning nybegynner eller novise, og ble opprinnelig brukt om ulærte medlemmer av garasjerock i statene på sekstitallet. Det ble første gang benyttet om musikken til bandet ? And the Mysterians i 1971. Dekadansen fra eldre band som The Who, Rolling Stones, The Stooges og MC5, deriblant en dårlig holdning, vold, seksualisert image og politisk konfrontasjon var av all sannsynlighet også en medvirkende årsak til punken. Andre innflytelser var den britiske pubrock scenen, ‘the troubles’, samt britisk glam. Andre musikkformer som rockabilly, reggae og funk er å spore i den tidlige musikken. Punken tjente også som en reaksjon på datidens disco, heavy metal, prog og hardrock. Hippienes kultur ble også avvist.

En liten samling av band som spilte på klubbene Max’ Kansas City og CBGBs i New York var de første til å motta punk-betegnelsen i 74-75. The Ramones, Johnny Thunders og Talking Heads var blant disse bandene som gjennom det nyoppstatede Punk Magazine fikk stempelet. Men også andre deler av kloden fikk sine punkband. I Brisbane, Australia ble The Saints dannet, i Sverige Ebba Grön, mens London ga opphav til The Stranglers og The Sex Pistols. Klubbeierne eller andre som frembrakte en scene var idealistiske og selv tilhengere av musikkformen. Ikke sjelden måtte bandenes managere selv improvisere scener, og artistene tydde gjerne til husfester. Til tross for Londons manglende innflytelse i selve opphavet av punken, var det etterhvert denne metropolen som skulle sette standarden. Malcolm McLaren returnerte fra statene i 1975, og startet en klesforretning kalt ‘Sex’. Butikken ble sentral i oppbygningen av punk-imaget, med knappenåler, hullete jeans og lær. Han tok over managementet til bandet The Swankers, som snart byttet navn til Sex Pistols. Bandet fikk raskt en liten skare av tilhengere, som snart plukket opp instrumentene selv. I desember det påfølgende året teamet Sex Pistols opp med The Clash, The Damned og Johnny Thunders & The Heartbreakers på turneen Anarchy Tour. Mange av konsertene ble stanset av eierne, etter skandalisering i tabloidene av musikken og dens fans. Denne sensasjonsjournalistikken fikk sitt samtidige høydepunkt i tv-showet Thames Today, hvor programlederen Bill Grundy gikk i clinch med Sex Pistols’ gitarist Steve Jones. Uhørt banning ble resultatet.

I 1977 vokste det frem en ny bølge, som beveget seg bort fra punken, og hjalp til med etableringen av hardcore. Misfits, The Exploited, GHB, Black Flag og Stiff Little Fingers tok alle en mer intens vending. Rockabilly, horror og psychobilly ble innlemmet i soundet. I England ble punken sterkt farget av ska og reggae, gikk mindre minimalistisk og lot elementer fra rockabilly og jazz sive inn. The Clash ble den fremste eksponenten for denne nye formen da Sex Pistols bukket under. Budskapet var likevel det samme; motkulturelt, anarkistisk, opprørsk og politisk ukorrekt.

Punken forgrenet seg og trivdes på åttitallet, men mediadekningen avtok så snart punken ikke lenger representerte noe nytt og farlig. New Wave hadde vokst frem nesten parallellt med den originale punken, men hadde en iboende hang til eksperimentering. Band som Talking Heads, Television og Devo hadde lenge blitt omtalt som nyveiv. Utvanningen med pop spredte seg utover åttiårene, med band som Duran Duran, The Police, Blondie og Elvis Costello, og ble datidens mest populære sjanger.

I statene vokste hardcoren frem for fullt, med sin raskere tromming og mer aggressive riffing. Vokalen ble da også levert mer skrikende enn tidligere. Blant de tidligste utøverene finner vi Dead Kennedys, Black Flag, Neurosis, Discharge, Bad Brains, Bad Religion. Lydbildet ble videreutviklet av Minor Threat, Minutemen og Hüsker Dü blant andre. New York ble et hotspot for denne musikken, og tok en raskere og mindre melodiøs vending. Kompromissløse artister som Agnostic Front, Madball, Pro-Pain, Cro-Mags og Sick Of It All sto i spissen, og bidro gjennom konserter til dannelsen av moshpits og slamdance. Hardcoren skulle bli svært viktig for utviklingen av metalcore, skatepunk, emo og straightedge-bevegelsen. Hardcoren hjalp også frem eksperimentelle band som The Pixies og Sonic Youth, som i sin tur var mye av opphavet til den alternative metalen som reiste seg mot slutten av åttiårene.

I UK tok punken en ganske annen retning, og Joy Division, Gang of Four, samt Throbbing Gristle spilte det som skulle bli kalt post-punk. Sjangeren ble av og til forvekslet med New Wave, men hadde i virkeligheten sterkere forbindelser til indie. Musikken var mørkere, mer kunstnerisk og eksperimentell, med inspirasjoner fra krautrock og David Bowie.

En annen form for punk, med en forkjærlighet for rockabilly og psychobilly vokste frem. Den ble ganske enkelt kalt horrorpunk grunnet artistenes image, hentet fra 50-tallets grøsserpostere. The Misfits pionerte sjangeren, med tekster som fortalte skumle historier fremfor å lefle med politikk og sosial misnøye. Bandets vokalist, Glenn Danzig, tok med seg innflytelsene til sin sine senere band, og var sentral i fremveksten av gothen. Horrorpunken hadde også innflytelse på de tidligste artistene innen glam og black metal.

‘Oi!‘ ble betegnelsen på en liten gruppe punkband opprinnelig kalt streetpunk. Tekstene i musikken assosierte seg med den britiske arbeiderklassen, og musikken hentet mye inspirasjon fra fotballsanger og pubrock. Utøverne og fansen raket håret og ble kjent som skinheads, tross dette ikke var en nytt fenomen. De første bandene var Sham 69, The Cockney rejects og Angelic Upstarts. The Cockney Rejects hadde en låt hvor refrenget ganske enkelt gikk ‘Oi Oi Oi!’, som da også ble benyttet om sjangeren.

Bukseseler, pilotjakker og bare skaller ble etterhvert sterkt assosiert med nynazister og musikerne fikk en tøff jobb med å overbevise publikum om at de ikke frontet nazi-idealer. Enkelte band deltok aktivt på venstresiden, mens andre, som Skrewdriver, åpent fremmet hat mot innvandrere og kommunisme. I 1981 brannbombet asiatiske ungdommer et konsertlokale, påvirket av media som feilaktig hadde omtalt konserten som nazistisk. Scenen begynte å stagnere i UK, men fikk feste i blant annet USA og sentral-europa, hvor den utviklet seg parallellt med hardcore. Det best kjente norske Oi-bandet er Haggis.

Skapunk er en blanding av jamaicansk ska og ordinær punk. Skapunk eller 2tone er andre bølge av ska, og ble startet av blant annet The Selecter, The Special og Madness. The Clash inspirerte mange med sin friske versjon, og ble etterfulgt av The Mighty Mighty Bosstones, No Doubt, Fishbone og Less Than Jake. Fansen omtales innimellom som rude boys og rude girls, hentet fra den jamaicanske subkulturen. Artistene tar i bruk et langt større spekter av instrumenter, spesielt blåsere.

Keltisk punk går også under pseudonymene celtcore og Paddybeat, og forbindes med Irland og skottland. Bandene tar i bruk tradisjonelle instrumenter som sekkepipe, fløyte, fele, mandolin og banjo. Mye av musikken hentes fra rocken, med utføres gjerne med raske, firetakters rytmer. Det skotske punkbandet The Skids utgjorde en stor inspirasjon, og sjangeren befestet seg via The Pogues. I de senere år har sjangeren blitt popularisert av Flogging Molly, Dropkick Murphys og The Tossers.

Skate punk ble frontet av NOFX, Millencolin, Rancid og Pennywise, og tok i bruk rytmer forbundet med surf, kombinert med rask gitar. Musikken var upbeat og lystig, og ble omfavnet i skatermiljøet – som musikerne ofte selv var en del av. Det kan være viktig å huske på at skating i åttiårene var en undergrunns aktivitet for spesielt interesserte. Sjangeren fikk også eksponering gjennom skaterblekka Thrasher Magazine.

Pop punken hentet sine røtter fra Ramones og deres tyggegummipønk, som snart fikk sine etterfølgere i Buzzcocks og Generation X. I 1994 var det duket for Green Day, The Offspring, Rancid og Bad Religion, som alle opplevde stor suksess. De to sistnevnte hadde foretatt en crossover av hardcore, skatepunk og ska med popinfluenser, og skilte seg dermed ut fra de rene pop punkerne. De nye bandene hadde fjernet den typiske brodden i jakt etter publikum, og musikken manglet aggressivitet – tross tempo. Green Days album ‘Dookie’ landet med et brak blant massene, og verdenssuksess var sikret. Senere fulgte Blink 182, Bowling For Soup, Fall Out Boy, Good Charlotte og Sum 41. Noe av luften har gått ut av ballongen, men sjangeren har sett en fusjon med emocore i det siste, noe My Chemical Romance har opplevd stor suksess med.

Turboneger kaller sin stil for deathpunk, men ligger i virkeligheten nærmere Glam Punk og skatepunk. Glampunken henter hooks og elementer fra glam metalen.

_________________________________________

Punk started as a counterculture, despising the establishment and rebelling against all accepted norms of society. Youthful aggression, piercings, tattered clothes and strange hairstyles were among the factors that characterized the movement, in close conjunction with the DIY (do it yourself) attitude. The movement had its origin in the U.S. and UK, fronted by bands that stood behind, or in some cases originated the message. Among the first were the Ramones, the Sex Pistols, The Damned and The Clash – which all went inspired by The Stooges and each other.

The bands emulated the simple musical structures of sixties garage bands, such as only utilizing three chords. Most applied the verse-chorus formula and a straightforward rhythm, a minimalist revolt against contemporary rock bands. Complicated guitar solos were condemned for being pure narcissism. The songs were around two and a half minute in length, but could also materialise as thirty-second energy outbursts. The pace was higher than ever before, with a heavy and dry drum sound. Drum sets were minimal, and included only the essential elements.

The vocals were usually performed nasally or screamingly, and the lyrics didn’t lack for anything in their social and political commentary. Urban misery was a recurrent theme, and the Sex Pistols went right at the throat of the Royal family – with all the discomfort it caused.

The phrase ‘Punk’ meant beginner or a novice, and along with ‘rock’ it was originally used upon unskilled members of the sixties garage bands Stateside. It was first coined on the band ? And the Mysterians in 1971. The decadence of older bands like The Who, Rolling Stones, The Stooges and MC5, including bad attitude, violence, sexual imagery and political confrontation was likely also a contributing factor to punk. Other influences were the British pub rock scene, ‘the troubles’, and British glam. Other musical genres like rockabilly, reggae and funk is traceable in the early music as well. Punk served as a reaction to contemporary disco, heavy metal, prog and hard rock. The hippie culture was duly rejected.

A small collection of bands playing the clubs Max’s Kansas City and CBGBs in New York were the first to receive the punk-stamp in 74-75. The Ramones, Johnny Thunders and Talking Heads were among those bands that through the newly founded Punk Magazine got labelled ‘punk’ as well. In other parts of the world punk bands emerged in numbers. In Brisbane, Australia, The Saints formed. Just as in Sweden, where Ebba Grön made their mark. London, on the other hand, gave birth to The Stranglers and the Sex Pistols. Club owners or others who offered them a stage were idealistic, and even fans of the new form of music. Frequently band’s managers had to improvise venues, and artists often resorted to private parties. Despite London’s lack of influence in originating punk, the metropolis gradually set the standard. Malcolm McLaren returned from the States in 1975, and started a clothing shop entitled ‘Sex’. The store became central in creating the punk image, with pins, tarnished jeans and leather. He took over management of The Swankers, who soon changed their name to Sex Pistols. The band quickly gained a small crowd of supporters, who picked up instruments themselves. In December the following year Sex Pistols teamed up with The Clash, The Damned and Johnny Thunders & The Heartbreakers on the Anarchy Tour. Many of the concerts were stopped by owners, after the tabloids scandalizing both the music and its fans. This sensation journalism got its contemporary highlight in the TV show Thames Today, with Bill Grundy going in clinch with Sex Pistols‘ guitarist Steve Jones. The result being some outrageously bad language.

In 1977, a new wave emerged, moving away from the roots of punk, helping the creation of  Hardcore. Misfits, The Exploited, GHB, Black Flag and Stiff Little Fingers took a more intense turn. Rockabilly, horrorpunk and psychobilly were incorporated into the sound. In England, punk became highly influenced by ska and reggae, went less minimalistic and allowed elements of rockabilly and jazz to seep into the sound. The Clash was the greatest exponent of this new form, as Sex Pistols succumbed. The message was still the same; countercultural, anarchistic, rebellious and politically incorrect.

Punk branched out through the eighties, but media coverage waned as soon punk no longer represented something new and dangerous. New Wave had grown up, almost parallel to the original punk, but had an inherent propensity for experimentation. Bands like Talking Heads, Television and Devo had long been referred to as New Wave. However, the erosion with pop influences spread during the eighties, with bands like Duran Duran, The Police, Blondie and Elvis Costello, and became the biggest contemporary genre in music.

Hardcore grew forth fully in the States, with faster drumming and aggressive riffing. The vocals were also delivered more screaming than in the past. Among the earliest performers include Dead Kennedys, Black Flag, Neurosis, Discharge, Bad Brains and Bad Religion. The sound was developed further by Minor Threat, Minutemen and Hüsker Dü. New York was a hotspot for this music, but went for a faster and less melodic approach. Uncompromising artists such as Agnostic Front, Madball, Pro-Pain, Cro-Mags and Sick Of It All were in the lead, and helped the formation of moshpits and slam dance. Hardcore was to be become important in the development of metalcore, skate punk, emo and the straightedge movement. Hardcore also helped experimental bands like The Pixies and Sonic Youth, who in turn was influential to the alternative metal that arose in the late eighties.

In the UK, punk took a quite different direction, with Joy Division, Gang of Four and Throbbing Gristle, playing what would be known as Post-punk. The genre was sometimes confused with New Wave, but had in fact stronger connections to indie. The music was darker, more artistic and experimental, inspired by krautrock and David Bowie.

Another form of punk, with a love for Rockabilly and Psychobilly, emerged. It was simply known as Horror punk due to the artists’ image, taken from 50’s horror movies. The Misfits pioneered the genre, with lyrics telling spooky stories, rather than dabbling with politics and social discontent. The band’s lead singer, Glenn Danzig, brought the influences to his later bands, and was central to the emergence of Goth. Horror punk also played some influence on the earliest artists within Glam and Black Metal.

‘Oi’ was coined on a small group of punk band originally known as Street Punk. The lyrics associated themselves with the British working class, and the music drew a lot of inspiration from football songs and pub rock. The artist’s and fans shaved their heads, thusly being labelled ‘skinheads’, although this was no new phenomenon. The first bands were Sham 69, The Cockney Rejects and Angelic Upstarts. The Cockney Rejects had a song where the chorus just went ‘Oi Oi Oi!’, which became the name of the genre.
Braces, pilot jackets and bare skulls became strongly associated with neo-Nazis and the musicians had a tough job in order to convince the public that they didn’t promote Nazi ideals. Some bands actively participated on the political left, while others, such as Skrewdriver, openly promoted hatred against immigrants and communism. In 1981, Asian youths fire bombed a concert hall, influenced by media that had mistakenly described the concert as Nazi. The scene began to stagnate in the UK, but took hold in the United States and Central Europe, where it evolved parallel to Hardcore. The best known Norwegian Oi-band is Haggis.

Skapunk is a fusion of Jamaican ska and punk mainstream. Skapunk (or 2tone) is the second wave of ska, and was started by The Selecter, The Special and Madness, among others. The Clash inspired many with its fresh version, and was followed by The Mighty Mighty Bosstones, No Doubt, Fishbone and Less Than Jake. The fans are sometimes referred to as rude boys and rude girls, taken from Jamaican subculture. The artists adopt a far wider range of instruments, especially horns.

Celtic punk is also known under pseudonyms Celtcore and Paddybeat, and is associated with Ireland and Scotland. The bands use traditional instruments such as bagpipes, flute, fiddle, mandolin and banjo. Much of the music is influenced by rock, often performed with fast, straightforward rhythms. Scottish punk band The Skids posed a great inspiration, and the genre itself was fortified by The Pogues. In recent years the genre has been popularized by Flogging Molly, Dropkick Murphys and The Tossers.

Skate punk was fronted by NOFX, Millencolin, Rancid and Pennywise, and turned to rhythms associated with surf, combined with fast guitars. The music was upbeat and cheerful, and was embraced in skater communities – as the musicians themselves often were a part of. It may be important to remember that skating was an underground activity for the specially interested in eighties. In some areas it was even forbidden by law. The genre also received exposure through Thrasher Magazine.

Pop punk took its roots from the Ramones and their gum punk. Before soon, Ramones had their disciples in Buzzcocks and Generation X. In 1994, the stage was set for Green Day, The Offspring, Rancid and Bad Religion, all of which experienced great success. The latter created a crossover of hardcore, skate punk and ska with pop influences, and thus differed from pure pop punk. The new bands had removed the typical sting in search of audiences, and the music lacked aggressiveness – despite a certain upbeat pace. Green Day’s album ‘Dookie’ landed with a crash among the masses, and worldwide success was assured. Later came Blink 182, Bowling For Soup, Fall Out Boy, Good Charlotte and Sum 41. Some of the air has gone out of the balloon, but the genre has seen a merger with Emocore recently, to the benefit of bands like My Chemical Romance.

Turbonegro call their style Death punk, but it’s in reality closer to Glam punk and Skate punk. Glam punk retrieves hooks and inspiration from Glam Metal.